Sammendrag
Fokus i min masteroppgave er norske kvinnelige musikkartister, nærmere bestemt hvordan norske kvinnelige musikkartister iscenesetter kjønn og seksualitet. Mitt formål har vært å finne ut av, med hovedvekt på det visuelle, hvordan artistene iscenesetter seg selv i forhold til normer og forventninger til kjønn og seksualitet, og hvordan iscenesettelsene påvirkes av å befinne seg i konteksten populærmusikk, med særlig fokus på betydningen av sjangertilhørighet og autentisitet.
Mitt overordnede teoretiske perspektiv er et poststrukturalistisk queerperspektiv, med forankring i Judith Butlers perspektiver på kjønn og seksualitet. Fordi kjønn og seksualitet i oppgaven blir forstått som i stor grad diskursivt konstruert, og fordi jeg vil undersøke kjønn og seksualitet i et kulturelt felt, drar jeg også nytte av perspektiver på diskurs, kultur og hegemoni. Fordi mye av materialet mitt er av visuell og ikke tekstlig art, er det nødvendig å finne frem til analytiske grep som gjør at jeg kan "oversette" fotografiene til tekst. For å gjøre dette benytter jeg meg av en semiotisk tilnærming til fotografiene, i tillegg til Erving Goffmans studie Gender Advertisments (1979).
Analysefokus ligger hovedsakelig på visuelle iscenesettelser, som analyseres gjennom artistenes albumcovre og pressefotografier, men også tekst i form av offentlig publiserte intervjuer og omtaler. Analysen består av tre hoveddeler, samt en avsluttende diskusjon. I den første analysen tar jeg for meg albumcoverne til artistene oppmeldt til Spellemannprisen 2008, i klassen kvinnelig artist. I alt utgjør dette 33 albumcovre, hvorav 26 er aktuelle i analysen. Her ser jeg på hvordan artistene iscenesetter kjønn, og hva slags kjønnsdiskurser som representeres. De to neste analysene er næranalyser av artistene Ida Maria og Marit Larsen, og deres iscenesettelser av kjønn og seksualitet, i tillegg til sjangerdiskurs (henholdsvis rock og pop) og autentisitet. Her er samspillet mellom sjangerdiskurser, autentisitetsforståelser, kjønn og seksualitet i fokus.
Siste kapittel vil fungere som en felles analyse, oppsummering og avsluttende diskusjon av oppgavens fokus og funn. Oppgaven avsluttes med noen betraktninger omkring temaene, sett i et større perspektiv.