Sammendrag
Innvandrerungdommens kvalifiserings- og etableringsprosess i skolesystemet er et spørsmål som stadig er på dagsordenen blant politikerne og i media. Spørsmålet om integrasjon og marginalisering; hvorvidt innvandrerungdom blir inkludert eller ekskludert fra det som oppfattes som en av samfunnets viktigste arenaer, er et av samfunnsvitenskapenes mest sentrale forskingsområder. Mange har beskrevet marginalisering blant innvandrerungdommen. Det er mange statistiske indekser og studier som tar for seg samspillet mellom klasser, karakterer, frafall og dropp-ut fra skolen, og som i tilegg studerer både individuelle og innvandringsspesifikke årsaker til såkalt asosialitet eller asosial atferd i skolen.
Jeg ønsker med denne studien å gi et innblikk i hvordan denne situasjonen ser ut fra guttenes ståsted, og gi en skildring av et konkret multietnisk miljø hvor fokuset er å belyse et uheldig forløp, eller en "ond sirkel". Jeg viser også samhandlingsdymanikker som viser veien ut av den "onde sirkelen". Utvalget i studien er en 10.klasse på en ungdomsskole som ligger på den østlige delen av Oslo. Analysen min er basert på deltakende observasjon av skolehverdagen, og intervjuer med både etnisk norske og minoritetsetniske gutter.
Jeg vil ta utgangspunkt i teorien om gatekultur i den følgende analysen av en gruppe minoritetsgutter i en skole på østkanten i Oslo. Det var måten disse minoritetsetniske guttene oppførte seg og snakket på, klærne de gikk med og generelt hvordan de samhandlet med hverandre, som førte til at jeg ønsket å undersøke hvordan gatekulturen kom til uttrykk i skolesammenheng. Jeg har jobbet ut fra følgende overordnede problemstilling:
• Hvordan integreres og marginaliseres innvandrergutter i forhold til hverandre, skolen og lærere gjennom utforming av en særegen maskulinitet og særegne samhandlingspraksiser?
Med dette utgangspunktet analyserer jeg hvordan guttene tilpasser seg de kontekstuelle forventningene som de møter, hvilke strategier som står til disposisjon for dem innenfor konteksten og hvordan de utformer maskuliniteten sin. Hovedfokuset er å belyse den dynamikken som utspiller seg mellom guttene og som bidrar til marginalisering. I tillegg ønsker jeg å formidle hvordan innvandrergutter opplever seg selv og sin egen tilstedeværelse på skolen, og vise hvordan deres indre subjektive følelser i samspill med de betingelsene de forholder seg til og de erfaringene de får, legger føringer på handlinger de gjør og forestillinger de sitter igjen med.
Kapittel 4, 5 og 6 er analysekapitler, hvor jeg går gjennom guttenes maskulinitets og samhandlingspraksis med hverandre, skolen og lærerne. Fokuset er å belyse hvordan de handler i forskjellige kontekster, hvilke behov som oppstår, hvilke strategier de har til rådighet og hvilke konsekvenser det har for deres tilpasning på skolen. Kapitlene følger hverandre og viser hvordan tre ulike samhandlingsdynamikker utspiller seg mellom guttene, lærerne og i timene. Først illustrerer jeg en samhandling der guttenes maskulinitetspraksis trigges og tilspisses. Deretter beskriver jeg en samhandling hvor deres ønske om å bli sett og anerkjent trigges. Til slutt illustrerer jeg hvordan guttene samhandler med lærerne, hvor et kompromiss skapes ut ifra en tillitsbasert relasjon som fører til at guttene endrer praksisen sin.
Med masteroppgaven min ønsker jeg å gi innblikk i ulike hendelser og erfaringer i tidlig ungdomstid fortalt av ungdommen selv, og som påvirker deres tilpasning på skolen. Denne kunnskapen er viktig fordi den løfter fram det sammensatte i disse guttenes situasjon, og gir en mulighet å si noe om hvordan disse ungdommene beveger seg mellom ulike vennegrupper og miljøer, og hvordan de i perioder prøver å bli integrert i ulike sammenhenger og samtidig feiler. Jeg ønsker å gi et bidrag til å forstå hva som hemmer eller fremmer marginalisering.
Undersøkelsen er tilknyttet prosjektet Nye kjønn, andre krav? Likestillingens barn i skole og familie ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning.