Abstract
Jeg har i prosjektet gjort en kvalitativ studie av dagligrøykere ved brune pubers holdninger til røykeregulering og helseidealer. Røykerne jeg har intervjuet kan betraktes som "harde" eller ihuga røykere, med det mener jeg at de røyker daglig og mange av dem røyker mye hver dag. Jeg har ønsket å se på deres forhold til egen røyking, deres syn på myndighetsregulering og hvordan de forholder seg i et samfunn som etter hvert er preget av et svært røykenegativt klima. Videre har jeg ønsket å få fram eventuelle motsetninger mellom myndighetenes formaninger og styring, og denne røykegruppas egne opplevelser og ønsker.
Teoretisk har jeg valgt å belyse disse temaene ved hjelp av Bourdieus teori om sosial klasse, med utgangspunkt i smak, livsstil, habitus og de ulike kapitaltypene, og hans teori om symbolsk makt. Slik ønsker jeg å kunne understreke sosiale handlingsmønstre og klassespesifikke preferanser. Jeg har også benyttet teorier om kulturell motstand for å forklare og forstå irritasjonen og avvisningen av myndighetene og helsefagfolks perspektiv. For å belyse opplevelser røykernes erfaringer med egen røykevane, stigma og skam har jeg brukt Goffmans stigmabegrep. Teoriene sammen med den kvalitative tilnærmingen er valgt for å få frem informantenes livsverden og deres egne personlige erfaringer som røykere i dagens samfunn.
Intervjuene ble gjort med gjester på noen av Oslos brune puber. Bakgrunnen for å velge dette, var at jeg på denne måten ville komme i kontakt med de som ved innføringen av røykeloven i 2004 tilhørte den gruppen man var mest bekymret for hvordan ville takle røykeforbudet. Jeg antok at de ville ha sterke meninger om myndighetsregulering. Dessuten antok jeg at denne gruppen ville representere bestemt holdninger, og at disse holdningene ville befinne seg et stykke unna livsstilsidealene som dominerer helsediskursen i dag. Dette mener jeg er et interessant utgangspunkt for å se på forholdet mellom myndigheter og folk, og for å kunne se på hvordan myndighetenes tiltak «treffer» langs klasselinjene.
Oppgavens problemstilling tar utgangspunkt i hvordan etablerte røykere oppfatter sin egen røyking og andres syn på deres røyking, men også hvordan de forholder seg og snakker om egen røyking og røykeregulering.
I og med at røyking er også en symbolsk handling, må den forstås utover den fysiologiske avhengigheten. Røykevanen er sånn sett interessant i sosiologisk sammenheng, og må også ses i identitetsperspektiv og som posisjonering i forhold til klassekultur.