Abstract
Natteravnene ble startet, og hadde sin første vandring, natt til 1. mai 1990 etter at Dag Halgard og Gudmund Johnsen fra Politiets forebyggende tjeneste i Oslo hadde vært i Karlstad, Sverige og deltatt på et nattevandringsprosjekt som het Nattugglorna. Tanken bak prosjektet var at voksnes tilstedeværelse i områder hvor ungdom ferdes ville virke dempende på rusbruk, vold og hærverk. Oslo sentrum var på slutten av 1980-tallet preget av en gryende uro og sentrumsbildet var dominert av ungdom. Tilbake i Oslo ønsket de å få til et liknende prosjekt i Norge, og Støttegruppe for natteravnprosjektet ble startet. Etter halvannet år ble Støttegruppe for natteravnprosjektet omdannet til en selvstendig, politisk og religiøst nøytral organisasjon som fikk navnet Natteravnene, og slik står den også i dag. Natteravnene har vokst seg store i løpet av tjue år og har etter hvert blitt en landsomfattende organisasjon. I dag finnes det to frivillige organisasjoner som begge kaller seg for Natteravnene. Oppgaven bygger på organisasjonen som er direkte videreført av natteravnprosjektet som ble dannet i 1990. Den andre drives av forsikringsselskapet TrygVesta som var hovedsponsor for den første gruppen fra 1995 til 2000. Etter en bitter konflikt ble samarbeidet avsluttet, men begge parter har fortsatt natteravnarbeidet med forskjellige logoer. Natteravnene som denne oppgaven baseres på har natteravngrupper hovedsakelig i Oslo og Akershus, mens TrygVesta har startet opp natteravngrupper rundt om i hele landet.
Den overordnede problemstillingen i oppgaven er: Hvem er Natteravnene i Oslo og hvordan har de fått de former og uttrykk som frivillig organisasjon, men også som en del av velferdsstatens tilbud til publikum?
Problemstillingen er videre delt inn i tre forskningsspørsmål som tar for seg de ulike nivåene som finnes i Natteravnene i Oslo. Hovedfokuset ligger på natteravngruppen i Oslo sentrum da det er her datainnsamlingen har foregått.
Oppgavens hensikt er å belyse Natteravnene som frivillig organisasjon og si noe om hvem de frivillige vandrerne i natteravngruppen i Oslo sentrum er og hvilke begrunnelser de har for sin deltakelse i Natteravnene. Den tar også for seg hvordan organisasjonen er bygget opp organisatorisk og hvilke utfordringer som er knyttet til Natteravnene. Det finnes få studier på de frivillige i Natteravnene og organisasjonen generelt, og jeg ønsker at denne oppgaven skal være et bidrag til å øke kunnskapen om og kjennskapen til Natteravnene.
Oppgavens metode består av kvalitative intervjuer og deltakende observasjon, og har som mål å belyse Natteravnene som frivillig organisasjon, dens virksomhet og dens utfordringer. Jeg har intervjuet syv personer som alle har, eller har hatt sentrale posisjoner innad i Natteravnene, enten som ansatte eller som medlemmer av styret. Datainnsamlingen har også foregått gjennom deltakende observasjon under vandringer, samt gjennom min posisjon som ansatt i Natteravnene. Jeg har også tatt i bruk de dokumenter som foreligger om organisasjonen der hvor det har hatt betydning for oppgavens problemstilling.
Oppgaven bygger sitt teoretiske grunnlag på Richard Titmuss' studie av blodgivere og bloddonasjoner i 1970 samt Diana Leats teori om accountability. Første analysedel viser at alle informantene oppgir verdibegrunnelser som hovedårsak til å engasjere seg. De har et ønske om å gjøre noe for andre uten direkte å få noe igjen for det. Dette er det nærmeste vi kommer altruistiske motiver for frivillig innsats, men informantene oppgir også sosiale begrunnelser. Noen av dem nevner også at det over tid bygger seg opp forventinger til deltakelse som igjen kan føles som pliktoppgaver. Andre og tredje analysedel viser at det er ulike utfordringer knyttet til at frivillige blir tildelt ansvarsverv i Natteravnene. Både på vandrernivå hvor frivillige blir oppnevnt som gruppeledere og ved at styret kun består av frivillige vandrere uten formell kunnskap og kompetanse. Natteravnene har sett et behov for å ha en gruppeleder på hver vandringsgruppe som har det overordnede ansvaret for sin gruppe ute på vandring. Styret er organisasjonenes bestemmelsesorgan og velges gjennom en demokratisk prosess på årsmøtet. Styret har ansvar for at den daglige driften gjennomføres og har et generelt ansvar for de frivillige og organisasjonenes overlevelse. Det har vist seg flere ganger at ulike ansvar kan være overveldende for enkelte, både som gruppeleder og som styremedlem. Natteravnene har forsøkt å flate ut organisasjonsstrukturen ved å fjerne ansvarsverv, eller gjøre de mindre attraktive, men som studien viser vil ikke de ulike organisasjonshierarkiene som eksisterer i Natteravnene forsvinne før man fjerner vervene helt. Dersom Natteravnene skal fortsette i samme stil som de har gjort frem til nå er de avhengige av at ansvarsverv opprettholdes. Det har vært diskutert hvorvidt man kan trekke inn eksterne profesjonelle personer i styret og det er spredte oppfatninger blant informantene om dette vil være fordelaktig for Natteravnene. Slik som analysen oppsummerer så kan det virke som om Natteravnene har slått seg mer eller mindre til ro med den organisasjonsstrukturen som de har, men enkelte informanter mener at Natteravnene må finne tilbake til den opprinnelige ideen i stedet for å strebe etter å bli en profesjonell frivillig organisasjon.