| dc.description.abstract | "Rasisme" er et ord som hyppig benyttes uten at dets innhold defineres nærmere. Den offentlige debatt gir oss inntrykk av at ordet har et entydig innhold. Det er et stort sprik fra denne tilsynelatende konsensus til de til dels krasse strider som har blitt ført om rasismebegrepet innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. En grunn til at det er så vanskelig å enes om én rasismedefinisjon er at rasisme er et politisk fenomen som vekker sterke moralske følelser. Verdiladede begreper blandes ofte inn i den samfunnsvitenskapelige debatten, og gjør det vanskelig å diskutere fenomenet med tilstrekkelig analytisk klarhet. Et annet problem er at forskere er uenige om hva fenomenet er. Er det en ideologi eller doktrine, som må diskuteres på linje med andre tilsvarende fenomener, som nasjonalisme, liberalisme, sosialisme, nasjonalsosialisme, eller er det en emosjonell tilstand preget av frykt, aggresjon, hat og misunnelse, og som må forstås ut fra teorier om personlighet eller uheldig sosialisering? Et annet fremtredende spørsmål er hvorvidt det er mulig å avgrense hva nye varianter av rasisme består av til forskjell fra de "gamle", og om endringene består av gammel rasisme forkledd i ny drakt, eller en grunnleggende ny form for argumentasjon. Det har er også uenighet med henhold til hvor grensene går mellom rasisme og nærliggende fenomener som nasjonalisme, sexisme, fremmedfrykt og nazisme. For ikke å ende opp med en essensialistisk forståelse, er det viktig å fastholde at rasisme er en sosial konstruksjon. Vi må med andre ord se rasisme som et fenomen i tid og rom, dvs. avgrense samtidens rasisme på ett sted, eller i én gruppe, i forhold til rasisme til andre tider og i andre samfunn. Noen av de samfunnsvitenskapelige kontroversene om rasisme handler om hvorvidt rasisme er et genuint vestlig fenomen, eller om det er et universelt fenomen. Og videre, om det er et fenomen som er uløselig knyttet til moderniteten og som oppsto under opplysningstiden, eller om det er et fenomen med røtter i kolonitiden, og eventuelt ennå lenger tilbake i historien. En rekke samfunnsvitere har argumentert mot utviklingen av en universell rasismeteori, nettopp fordi rasisme er et fenomen som stadig antar nye former. Én viktig ny trend, er at rasisme formidles visuelt gjennom Internet, rasistisk rockemusikk og grafitti. Disse formidlingskanalene skaper et marked på siden av de tradisjonelle politiske fora, et marked med spesiell appell til ungdom. De begrepsapparater vi benytter må kunne fange opp slike nye trender. Det interessante er ikke nødvendigvis hva rasisme "egentlig" er. En slik tanke om en "egentlig" form, som alle andre må forstås ut fra, er en form for essensialistisk perspektiv, som det er tungtveiende grunner til å unngå. Enhver essensialistisk forståelse står i fare for å neglisjere det faktum at ethvert fenomen er historisk konstruert, det vil si det skapes og opprettholdes i sosiale samhandlingssituasjoner, og vil derfor gi seg ulike utslag til ulike tider og i ulike kulturer. Istedenfor å enes om én universelt gjeldende definisjon av rasisme, kan vi ta utgangspunkt i én definisjon som vi så omformer og tilpasser slik at den er mer oppdatert i forhold til akkurat de ytringer eller handlinger vi har observert. Når vi som forskere skal beskrive en diskurs som rasistisk, må vi ikke bare gjengi aktørenes egen forståelse av seg selv, vi må også sette deres forståelser inn i en sammenheng som går ut over den umiddelbare situasjon som aktørene er i. Det er til dette formål en begrepsopprydning av den form jeg skal bidra til her, kan være egnet. I denne omgang har jeg kun fore å avgrense ulike samfunnsviteres forståelse av rasisme. Jeg ønsker å studere hvordan de har benyttet begrepet, og hvilke perspektiver de benytter seg av.
Rapport (Universitetet i Oslo. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi) Nr 7 1997 | nor |