Brudeferd i Hardanger eller Likferd på Sognefjorden? : Om Nasjonalmuseet for kunst, konsolidering og konflikt

Abstract

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design ble dannet som stiftelse 1. juli 2003 som en del av en landsomfattende museumsreform. Reformen som skisseres i St. mld. nr. 22 (1999-2000), også kalt ”ABM-meldingen, har tre hovedmålsettinger: ”a) å bevara og styrkja lokalt engasjement og deltaking i kulturvernet, b) å tryggja fagleg kompetanse på lokalt nivå og c) å samordna musea i eit lokalt nettverk”. For hovedstadsområdet innebar dette en samordning av museene Nasjonalgalleriet, Museet for Samtidskunst, Kunstindustrimuseet og Arkitekturmuseet. I 2005 ble også Riksutstillinger inkludert i fusjonen.

Nasjonalmuseet har vært ridd av konflikter siden etableringen. Med denne oppgaven ønsker jeg å finne faktorer som kan forklare konfliktene ved organisasjonen. Mer spesifikt vil oppgaven undersøke hvordan konflikter har oppstått i spenningen mellom instrumentell oppgaveløsing, organisasjonskultur og krefter i organisasjonens omgivelser. Det aktuelle tidsrommet for oppgaven er fra etableringen av Nasjonalmuseet i 2003 og frem til Allis Hellelands avgang i 2008.

Ved bruk av kjent organiasjonsteori har jeg funnet at konfliktene ved museet kan spores tilbake til uklare ansvarsforhold mellom direktør og styre, og mellom departement og styre. Ledelsen har heller ikke klart å øke reformviljen hos sine ansatte, eller klart å få sine ansatte til å kjenne eierskap til reformen. De organisatoriske endringene har snarere skapt større usikkerhet de ansatte i mellom, noe som i sin tur har svekket arbeidsmiljøet ved Nasjonalmuseet.

The National Museum of Art, Architecure and Design vas established July 1st 2003 as part of a national reform of the museum sector. The reform's official goal is three-fold: a) securing and strengthening the awareness and participation in cultural protection at the local level, b) securing a high level of competence locally, and c) integrating the museums in local museum networks. In the Oslo-area, this meant a colocation of the National Gallery, the Museum of Contemporary Arts, the Museum of Decorative Arts and Design and the Norwegian Museum of Architecture.

Since establishing the new museum, it has been an arena for several conflicts. This dissertation explores how these conflicts arose and to a lesser part how they could have been avoided. By applying well-known organizational theory I have found that the conflicts can be traced back to unclear areas of responsibility between the director and the board, and between the board and the Ministry. Also, the management of the museum has failed in the task of making their employees feel ownership to the reform. Rather, the structural changes following the reform have created a sense of insecurity among the workforce, which in turn has led to a deterioration of the work environment.