Abstract
KOLLEKTIVE RETTIGHETER - LØSNINGEN FOR VERDENS MINORITETER?
Oppgaven har som siktemål å se om innføring av kollektive rettigheter i FN's generelle normsystem, vil kunne være løsningen for samfunn med store etniske konflikter, eller om man må finne andre løsninger. Oppgaven begynner med å se på to beslektede problem: Suverenitet og selvbestemmelsen. Begrepenes uforenlighet gjør de nesten ubrukelig i praktisk politikk. Samtidig er begrepene både begrunnelse for minoriteter med statlige ambisjoner (folkenes selvbestemmelse), mens suvereniteten brukes av etablerte stater, både for undertrykking av egne minoriteter, samtidig som det hindrer effektive tiltak fra verdenssamfunnet. Etter dette går jeg over til å se på dagens menneskerettighetssystem, som kan karakteriseres ved at det er individualistisk, universelt og generelt. Her kommer det både en kritikk mot dagens system, mens kollektive løsninger som sådann ikke diskuteres fullt ut.
Etter dette går oppgaven over til å se på en alternativ retting innen vestens tenkning, som mer legger vekt på kollektive rettigheter, enn hva tilfellet er med hovedrettingen i vestlig politikk, hvor individet hittil har vært målet for rettighetene. Herunder blir både forfattere som har skrevet innenfor hva som kan kalles liberalismen, men som poengterte kollektive rettigheter, diskutert; men i tlllegg blir marxisme, leninisme og andre også tatt opp til diskusjon. Vekten ligger på nyere verker, som Van Dyke og Cobban, men også eldre forfattere som Acton, Gierke, Calhoun, Marx, Lenin m.fl. blir tatt opp.
Etter denne normative gjennomgangen av argumenter for å gi minoriteter særlige rettigheter, går jeg over til å se på dagens FN-system. Både slik det er idag, men også forhistorien, men da hovedsaklig på arbeid som gjelder minoriteter. Spesielt Verdenserklæringen, konvensjonene av 1966 og Erklæringen om Minoriteter fra 1992 blir tillagt særlig oppmerksomhet. Her vil det bli brukt både orginal dokumenter og sekundærlitteratur, spesielt fra Minority Group som spesielt følger minoritetenes situasjon rundt om i verden.
Som en siste del går jeg så over til å diskutere løsninger på problemet med sterkt splittede samfunn. Jeg ser først på demokrati som alternativ modell, men da tradisjonelle demokrati modeller passer best på homogene samfunn, blir denne delen forholdsvis kort. Mer vekt legges det derimot på alternative modeller, og da spesielt på konsosierte løsninger. Det vil også bli lagt forholdsvis stor vekt på føderalisme, både fordi dette er en løsning som enklest kan tilpasses dagens verden, og det er den løsningen som FN selv ser ut til å foreslå. Til sist kommer en avslutning.