The article investigates how SKAM negotiates between feelings of individual shame and a sense of global guilt. By analyzing the opening and closing sequences, as well as the Syrian refugee theme in the second season, I ...

Artikkelen handler primært om Skams sesong 2 med fokus på Noora. Først kontekstualiserer jeg seriens framstilling av skam og skyld for å vise hvordan «generasjon skam» tynges ikke bare av en senmoderne form for skam, men ...

Norsk ungdom vokser opp i et av verdens rikeste, lykkeligste og mest egalitære land. Samtidig vet de at mange i verden lider. Hvordan skal de føle, tenke og handle i møte med verdens urettferdige fordeling av goder? I ...

This article offers an analysis of Aasne Linnestå’s long poem Morsmål (Mother Tongue) published in 2012. It is a postfeminist poem about an encounter between a Norwegian woman and a refugee woman arriving from outside ...

The Scandinavian countries top international rankings measuring happiness, wealth, gender equality, class equality, social trust, and social mobility.1 The Nordic welfare model is based on core values of equal opportunity, ...

I denne artikel tager jeg udgangspunkt i Bache-Wiigs artikel for at trække ideen om det fremmede barn ind i en globaliseringstid, hvor det fremmede barn ofte er ”fremmed” i den forstand, at det tilhører en anden nation. ...

Føler vi også et ubehag når vi er så priviligerte i global og urettferdig verden? Skandinaver er stort sett privilegerte. Gang på gang kåres vi som verdens rikeste, lykkeligste og mest egalitære land. Samtidig fører ...

Two Norwegian documentary voices have been particularly strong on the issue of contemporary war refugees: those of filmmaker Margreth Olin and TV host Leo Ajkic. While Olin submerged herself in a participatory documentary ...

Artikkelen analyserer Abo Rasuls Unfun (2008) som et eksempel på rase-horror. Romanen leses langs to spor: 1) et mediespor der Unfun betraktes som en skrekkfilmpastisj i dialog med Carol Clover’s Men, Women, and Chain Saws, ...