Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:17:35Z
dc.date.issued2008en_US
dc.date.submitted2008-04-28en_US
dc.identifier.citationIversen, Birgitte. En hånd på roret?. Masteroppgave, University of Oslo, 2008en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/14834
dc.description.abstractDenne oppgaven drøfter små staters mulighet til å påvirke sine internasjonale omgivelser, og mer spesifikt hvorvidt Norge kan påvirke EU. Oppgaven utforsker betingelsene for norsk påvirkning av EU-politikk, undersøkt gjennom prosessen som skal lede til EUs første helhetlige maritimpolitikk. Oppgaven tar utgangspunkt i regjeringens europamelding (St. mld. nr. 23 (2005-2006)), hvor det fremholdes det at Norge har et større potensial til å påvirke politikkutformingen i Europa enn norske myndigheter klarer å utnytte. Jeg setter spørsmålstegn ved dette premisset, og drøfter videre hvor stor gevinst norske myndigheter kan vente å oppnå ved en oppgradering og forbedring av europaarbeidet fra norsk side. Formålet med oppgaven er todelt: 1)Utforske og drøfte hvilke komponenter og betingelser som maksimerer på den ene siden og minimerer på den andre siden Norges mulighet til å utøve innflytelse overfor politikkutformingen i EU. 2)Identifisere et saksfelt, eller politisk prosess, hvor betingelsene og omstendighetene for norsk innflytelse overfor EU ifølge teorien er ideelle, og analysere det faktiske resultatet ut fra tesen: Finner man ikke spor av norsk innflytelse her, så vil man ikke finne den noen steder. Jeg identifiserer prosessen rundt EUs grønnbok om en felles maritim politikk, som utspilte seg i tidsrommet mars 2005 til oktober 2007, som en såkalt most likely case, en prosess hvor mulighetene for norsk innflytelse skulle være maksimert: Dette er et saksfelt hvor Norge hadde betydelige ressurser, forstått som naturressurser, erfaring og kompetanse, og norske myndigheter kom tidlig på banen og jobbet bredt gjennom både uformelle og formelle kanaler, og ved å danne allianser. Videre er dette et politikkområdet som på det tidspunktet datainnsamlingen fant sted, ikke var kontroversielt innad i EU, både på grunn av sakens natur og på grunn stadiet i den politiske prosessen - grønnboksfasen som er en tidlig og åpen fase. Dette er heller ikke et område hvor Norge har betydelig divergerende interesser fra EU I et forsøk på å kunne si noe om sannsynligheten for norsk påvirkning, har jeg sett etter tekstlikhet mellom norske innspill og relevante dokumenter fra EU. Tekstanalysen er supplert med dybdeintervjuer av ti aktører som var involvert i grønnboksprosessen. Analysen viser at det finnes et betydelig samsvar mellom Norges innspill og det som ble nedfelt i grønnboken. Det kan tyde på at Norge har klart å påvirke, men på dette punktet står oppgaven overfor to måleproblemer: 1)Hvordan isolere påvirkningen fra Norge fra andre aktører? 2) Hvordan operasjonalisere påvirkning og innflytelse? Disse måleproblemene gjør at det er svært vanskelig å dokumentere i hvilken grad Norge faktisk har klart å påvirke. I forbindelse med dette diskuterer jeg to alternative forklaringer. Denne diskusjonen konkluderer med at det trolig er sammenfall av interesser mellom Norge og andre aktører som i størst grad forklarer samsvaret. Jeg stiller spørsmål om en konsekvens av dette er at det ikke svarer seg for Norge å bruke så mye ressurser og tid på å forsøke å påvirke EU som det er gjort i dette tilfellet. Jeg viser videre til hvordan en nyanseringen av innflytelsesbegrepet i dimensjonene å sette dagsorden, utforme politikken, gjøre skadebegrensende tiltak og sørge for intern tilfredsstillelse gir gode argumenter for hvorfor norske myndigheter likevel kan forsvare å investere tid og krefter i en slik prosess. Jeg spør avslutningsvis om norske myndigheter ikke likevel setter seg i en retorisk knipe ved å bruke termer som å påvirke og å øve innflytelse, fordi en slik ordbruk kan gi for høye forhåpninger om hva Norge kan klare å oppnå, og muligens skygge for andre positive sider ved det å engasjere seg og delta i EUs prosesser for politikkutforming.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleEn hånd på roret? : Norsk påvirkning av EUs maritimpolitikken_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2008-09-09en_US
dc.creator.authorIversen, Birgitteen_US
dc.date.embargoenddate10000-01-01
dc.rights.termsDette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code Aen_US
dc.rights.termsforeveren_US
dc.subject.nsiVDP::240en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Iversen, Birgitte&rft.title=En hånd på roret?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-19048en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo73571en_US
dc.contributor.supervisorUlf Sverdrupen_US
dc.identifier.bibsys082371431en_US
dc.rights.accessrightsclosedaccessen_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/14834/1/MasteroppgavexBirgittexIversen.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata