Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:25:10Z
dc.date.available2013-03-12T09:25:10Z
dc.date.issued1999en_US
dc.date.submitted2002-10-01en_US
dc.identifier.citationGravås, Mads. Den europeiske sentralbanken og finanspolitisk disiplin. Hovedoppgave, University of Oslo, 1999en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/14782
dc.description.abstractDEN EUROPEISKE SENTRALBANKEN OG FINANSPOLITISK DISIPLIN. En spillteoretisk analyse. 1 januar 1999 ble Den europeiske sentralbanken (ESB) etablert da tredje fase i ØMU (Den økonomiske og monetære union) ble innledet. Elleve medlemmer av EU (Den europeiske union) oppga sin selvstendighet i pengepolitikken og overlot denne til en uavhengig sentralbank. ESB kommer til å få en viktig rolle i europeisk økonomisk politikk, da den som det sentrale ledd i Det europeiske sentralbank system (ESBS) skal forvalte ØMUs pengepolitikk. ESB kommer på papiret til å få høy grad av uavhengighet, og etter tradisjonell økonomisk teori skal ESB ha store muligheter til å kunne lykkes med å nå sitt hovedmål om prisstabilitet. Men den samme teorien ser også store begrensinger for ESBs mulighet til å lykkes. Tvil er nemlig reist om EU utgjør et optimalt valutaområde, noe som er viktig for at en økonomisk og monetær union skal kunne fungere best mulig. I tillegg vil finanspolitikken fortsatt være medlemslandenes ansvar, men EU har lagt begrensninger på medlemslandenes handlefrihet i finanspolitikken. Den primære hensikten med oppgaven har vært å forsøke å gi rasjonalistiske forklaringer på hvordan situasjonen kan tenkes å bli i ØMUs fase tre. Formålet med en uavhengig sentralbank (ESB) er først og fremst å følge målet om prisstabilitet. Uavhengigheten gjør det lettere å forfølge dette målet. Tilhengerne av en uavhengig sentralbank argumenterer for at dette er det beste virkemiddelet for å oppnå lav inflasjon. Hvis myndighetene binder sin handlefrihet i pengepolitikken kan tidsinkonsistensproblemet løses. Tidsinkonsistensproblemet er når myndighetene opererer med to sett av preferanser, og dermed har muligheten til å "overraske" de private aktørene. For å gardere seg mot å bli lurt kommer de private aktørene med høye lønnskrav, og vi kan stå i fare for å komme i en lønns- og prisspiral. ESB er på papiret uavhengig, men en kan godt si at en uavhengig sentralbank er en nødvendig, men ikke nødvendigvis en tilstrekkelig betingelse for lav inflasjon, ESBs hovedmål. For at ESB skal kunne lykkes med å føre en pengepolitikk som fører til lav inflasjon, er de avhengige av at medlemslandene fører en stram finanspolitikk. For å gjøre dette mulig, ble det i Maastricht- traktaten etablert finanspolitiske begrensningsregler. Disse var imidlertid ikke klare nok, og de finanspolitiske begrensningsreglene ble senere presisert i Stabilitets- og vekstpakten. Trusselen om sanksjoner mot medlemsland som ikke har disiplin i finanspolitikken gikk dermed over fra en implisitt trussel til å bli en eksplisitt trussel. For at Stabilitets- og vekstpakten skal kunne sikre disiplin i finanspolitikken er vi avhengig av at trusselen i pakten er effektiv. For at en trussel skal være effektiv må følgende krav være tilfredsstilt; trusselen må være relevant, tilstrekkelig alvorlig, troverdig, fullstendig og klar. Analysen viste at trusselen ikke nødvendigvis tilfredsstiller kravet om troverdighet, og tvil kan derfor reises om trusselen i Stabilitets- og vekstpakten vil være effektiv og sikre disiplin i finanspolitikken. Spørsmål kunne stilles om medlemmene av Rådet vil iverksette straffetiltak mot et annet ØMU land, vel vitende om at det kan bli dem selv ved neste korsvei? Analysen viste videre at stemmerettsreglene og unntakene fra konvergenskravene åpner for usikkerhet om hva Rådet kommer til å gjøre. Denne usikkerheten kan føre til at medlemsland som tenker på å bryte konvergenskravene vil vurdere sannsynligheten for å bli straffet. Følgene av dette kan bli en urolig situasjon hvor enkelte medlemsland vurderer å bryte konvergenskravene. I en situasjon hvor et eller flere ØMU- land velger å føre en ekspansiv finanspolitikk som kan føre til en høyere inflasjon, kan vi forvente oss en reaksjon fra ESB. Gitt at Stabilitets- og vekstpakten ikke sikrer disiplin i finanspolitikken, viste analysen at ESB neppe vil sitte rolig og se på at medlemslandenes ekspansive finanspolitikk undergraver ESBs uttalte hovedmål om prisstabilitet. Men å svare med en stram pengepolitikk i en slik situasjon kan gjøre vondt verre. Gjennom analysen så vi derimot at disiplin i finanspolitikken kan oppnås til tross for at Stabilitets- og vekstpakten svikter, men at sannsynligheten for at et ØMU- land vil føre en ekspansiv finanspolitikk økte. ESB kan med andre ord sikre disiplin i finanspolitikken, hvis medlemslandene oppfatter det slik at ESB vil være villig til å føre en stram pengepolitikk til tross for at medlemslandene eventuelt velger å føre en ekspansiv finanspolitikk. Stilt ovenfor et slikt valg, kan det være rasjonelt for medlemslandene å føre en stram finanspolitikk, selv om Stabilitets- og vekstpakten ikke frembringer slik disiplin. At ESB selv må ta hele jobben med å se til at prisstabilitet oppnås kan derimot bli lite heldig, og styrking av trusselens troverdighet kan derfor komme til å bli viktig. Å styrke troverdigheten bak trusselen i Stabilitets- og vekstpakten kan derimot bli vanskelig, men en kan for eksempel kople manglende disiplin i finanspolitikken opp mot en mulig reversering av videre utvikling av ØMU. I tillegg viste analysen at et eventuelt større felles budsjett for EU faktisk kan svekke trusselen i Stabilitets- og vekstpakten , men styrke ESBs muligheter til å nå målet om prisstabilitet. Dette er paradoksalt når vi tenker på at ved et større fellesbudsjett kan betydningen av finanspolitiske begrensningsregler øke, fordi incentivene til å velte byrdene over på andre også kan øke.nor
dc.language.isonoben_US
dc.subjectØMU økonomisk samarbeid DEWEY: Europa:sentralbanker:en_US
dc.titleDen europeiske sentralbanken og finanspolitisk disiplin : en spillteoretisk analyse europeiske sentralbanken og finanspolitisk disiplinen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2003-07-04en_US
dc.creator.authorGravås, Madsen_US
dc.subject.nsiVDP::240en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Gravås, Mads&rft.title=Den europeiske sentralbanken og finanspolitisk disiplin&rft.inst=University of Oslo&rft.date=1999&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-35459
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo687en_US
dc.identifier.bibsys991621883en_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata