Sammendrag
DE STATLIGE FoU-BEVILGNINGENE - STORTINGETS ROLLE.
Bakgrunn:
Dette arbeidet er gjennomført som en del av programmet "Forskning om Forskning" ved NAVFs utredningsinstitutt. Utgangspunktet for oppgaven var å undersøke hvilken rolle Stortinget hadde spilt i utviklingen av FoU-bevilgningene og derav i utformingen av forskningspolitikken.
Tilnærming, metode og kilder.
Oppgaven tar ikke utgangspunkt i å teste noen teori. Formålet er å avdekke hvilke innflytelsesmekanismer gjør seg gjeldende i FoU-budsjettprosessen samt å forklare de endringene som finner sted fra år til år og fra regjeringens budsjettforslag til det vedtatte budsjett. Avgrensningene er gjort til fire departementer og stortingskomiteer.
Stortingets behandling av et års budsjett kan inngå som viktige beslutningsstimuli for utarbeidelse av fremtidige budsjett. Jeg tar derfor ikke bare for meg en budsjettbehandling, men ser flere i sammenheng. Stortingets behandling av FoU-bevilgningene kan ikke ses løsrevet fra andre sammenhenger hvor FoU diskuteres. Jeg tar derfor også for meg stortingsdokumenter som omhandler FoU og som kan tenkes å ha innflytelse på utviklingen av FoU-bevilgningene.
Det empiriske grunnlaget for å belyse problemstillingen utføres av både skriftlig og muntlig datamateriale. Det skriftlige er i hovedsak stortingsmeldinger som omhandler FoU og innstillinger og debatter relatert til disse, samt budsjettproposisjoner og budsjettinnstillinger. Tallmaterialet har utgangspunkt i Forskningsrådenes statistikkutvalgs beregninger av FoU-innholdet i statsbudsjettene. Jeg benytter meg av kvalitativ metode hvor innholdsanalyse av stortingsdokumentene er sentralt. Jeg har intervjvuet både departementsansatte og stortingsrepresentanter.
Hovedfunn:
Utviklingen av FoU-bevilgningene karakteriseres av relativt store endringer fra år til år. Særlig har det vært en vekst fra 1987-budsjettet. Endringene kommer ikke plutselig, men forberedes gjennom brede drøftinger. Stortingets drøftinger har en viktig indirekte funksjon i den videre utformingen av FoU-budsjettene og derigjennom i utformingen av forskningspolitikken. Det er i hovedtrekk partipolitisk enighet om de overordnede prioriteringer i forskningspolitikken. Distriktspolitikken har en sentral rolle og Stortinget er særlig opptatt av dette aspektet. Stortinget ser ut til i større grad å ønske tallfestede målsettinger, særlig er dette karakteristisk for venstresiden.
Stortinget foretar i liten grad endringer av det fremsatte budsjettforslaget, men utøver innflytelse over budsjettutfallet ved å stille krav og forventninger om fremtidige FoUbudsjettforslag. Budsjettinnstillingene ble lest i departementene med henblikk på å fange opp anmodninger. Styringssignalene nedfeller seg i hovedtrekk i budsjettene. Effekten av styringssignalene ser ut til å være avhengig av antallet. Blir signalene for mange uten at stortingsrepresentantene klargjør preferansene gir denne indirekte styringsformen mindre utslag, da det i realiteten overlates til departementene å ivareta prioriteringene. Kirke og undervisningskomiteen skiller seg ut ved å foreta flere endringer under budsjettbehandlingen, og ved å legge mange, men noe tvetydige føringer.