Distriktshøgskolenes studietilbud : - sentralstyrt eller lokalt tilpasset?

Abstract

DISTIRKTSHØGSKOLENES STUDIETILBUD - SENTRALSTYRT ELLER LOKALT TILPASSET? Temaet for hovedoppgaven er utviklingen av studietilbudet ved distrikts-høgskolene. Jeg bruker to organisasjonsteoretiske perspektiver, det rasjonelle og det naturlige med to underkategorier til å belyse dette. Det rasjonelle perspektivet fokuserer på kontrollert utvikling av studietilbudet fra sentrale myndigheter. Det naturlige perspektivet fokuserer på utviklingen som en tilpasning til organisasjonsdeltakernes initiativ samt føringer i omgivelsene. Jeg har valgt å se på tre av de største og eldste distriktshøgskolene; Agder distriktshøgskole, Oppland distriktshøgskole og Høgskolesenteret i Nordland. For hver av høgskolene undersøkes omtrent 10 ulike studieretninger, som er opprettet fra høgskolene startet og fram til idag. Data om bakgrunnen for oppretting av studier er hovedsaklig samlet inn ved hjelp av informantintervjuer blant vitenskaplig ansatte som har vært lenge på høgskolene. På bakgrunn av dette materialet finner jeg for det første at det eksisterer forskjeller mellom høgskolene med hensyn til hva som har påvirket utviklingsprosessen. For eksempel har ODH flere tilfeller av interne organisas- jonsmedlemmers initiativ til nye studietilbud enn de to andre høgskolene. For det andre har utvikligen gått i faser. De studiene som ble startet aller først var initiert av sentrale myndigheter. Så fulgte en fase preget av organisasjons-medlemmenes initiativ. Etter en periode med stagnasjon fra 1976 til 1981, økte antall initiativ fra eksterne aktører til høgskolene, med forespørsler om nye studier. Flere studier har fra begynnelsen av 80-tallet blitt satt igang som ekstraordinære sysselsettingstiltak. Konklusjonen i undersøkelsen er at interne organisasjonsdeltakere og eksterne forhold har hatt forholdsvis stor betydning for opprettelsen av studietilbudene ved distriktshøgskolene.