Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:22:48Z
dc.date.available2013-03-12T09:22:48Z
dc.date.issued2007en_US
dc.date.submitted2007-06-04en_US
dc.identifier.citationLundesgaard, Eirik. Trenger Norge en ny grunnlov?. Hovedoppgave, University of Oslo, 2007en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/14629
dc.description.abstractDenne oppgaven diskuterer spørsmålet om Norge trenger ny grunnlov. Utgangs¬punktet for oppgaven er debatten om den norske Grunnloven og konstitusjonelle re¬former på 2000-tallet. Hovedproblemstillingen er: Trenger Norge en ny grunnlov? Problemstillingen impliserer en rekke andre spørsmål og drøftelser. For det første spørs¬målet: Hva trenger vi en grunnlov til? Dette diskuteres med utgangspunkt i normativ argumentasjon i kapittel 1, og danner en ramme for oppgaven. For å kunne diskutere om Norge trenger en ny grunnlov, er det nødvendig å se på bakgrunnen for kravet om ny grunnlov, som er å finne i den norske grunnlovstradisjonen og utviklingen av det norske statssystem etter 1814. Hvilke trekk har vært fremtredende i norsk konstitusjonell praksis fra 1814 til i dag? Dette danner et bakteppe for kapittel 3 som skisserer debatten om Grunnloven i Norge, og drøfter de ulike argumentene og kravene som er blitt rettet fra ulike hold. Denne debatten har på mange måter har hatt innflytelse på det store antall grunnlovsforslag som ble votert over vårsesjonen 2007. Hva disse vil endringene bety for norsk statspraksis og kravet om en ny norsk grunnlov, er diskuteres i Kapittel 4. Kapittel 5. er i alle hovedsak en konkludering av argumentasjonsrekken fulgt i oppgaven, og min vurdering av hovedproblemstillingen er at Norge ikke trenger en ny Grunnloven. Jeg argumenterer for at Grunnloven snarere bør være gjenstand for et mer systematisk lovarbeid fra Stortingets side. Dette kan gjøres gjennom at Stortinget mer aktivt forholder seg til Grunnlovens funk¬sjon¬elle side i norsk statsforfatning, og gjennom dette legger grunnlaget for grundige utred¬ninger til eventuelle reformer og oppdateringer av Grunnloven. Disse ut¬red¬ningen kan igjen lede ut i Grunnlovsforlag i Stortingets Kontroll- og kon¬sti¬tusjons¬komité, eksempelvis slik Frøiland-utvalget dannet utgangspunkt for reformen av riksrettsinstituttet og opphevningen av ordningen med Lagting og Odelsting den 20 februar 2007. Dette kan sees som et forbilledlig eksempel på hvordan Grunnloven kan reformeres og oppdateres gjennom grundig forbredelser. I fremtiden kan Grunn¬loven endres på tilsvarende vis, vel og merke så lenge forslagene finner i den til¬strek¬kelig 2/3 flertall støtte.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleTrenger Norge en ny grunnlov?en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2009-02-18en_US
dc.creator.authorLundesgaard, Eiriken_US
dc.subject.nsiVDP::240en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Lundesgaard, Eirik&rft.title=Trenger Norge en ny grunnlov?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2007&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-16710en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo61508en_US
dc.contributor.supervisorTrond Nordbyen_US
dc.identifier.bibsys071556311en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/14629/2/Masteroppgave-Lundesgaard.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata