Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:15:16Z
dc.date.available2013-03-12T09:15:16Z
dc.date.issued1999en_US
dc.date.submitted2002-10-01en_US
dc.identifier.citationFeragen, Gro. Hva er de umiddelbare konsekvenser av utforming av valgsystem?. Hovedoppgave, University of Oslo, 1999en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/14576
dc.description.abstractHva er de umiddelbare konsekvenser av utforming av valgsystem? En analyse av valgsystemer og partisystemer i Kambodsja, Taiwan, Sør-Korea, Japan og Malaysia Hensikten med oppgaven er å belyse valgsystemets innvirkning på det politiske system i fem land i Øst- og Sørøst-Asia. Kambodsja, Taiwan og Sør-Korea har innført demokratiske valg i løpet av det siste tiåret. Japan har hatt demokratiske valg siden slutten av andre verdenskrig og endret valgsystem på 1990-tallet. Malaysia har hatt en delvis liberalisering i løpet av den siste tiden, men uten innføring av fulle politiske rettigheter for befolkningen. Kambodsja har valg ved proporsjonal representasjon; Taiwan benytter en kombinasjon av SNTV og PR som gir relativt høy proporsjonalitet; Sør-Korea benytter en kombinasjon av pluralitetsvalg og PR; Japan har skiftet valgsystem fra SNTV til en kombinasjon av pluralitetsvalg og PR og Malaysia benytter rent pluralitetsvalg. Normativ bakgrunn Kapittel 2 gir en normativ bakgrunn for å undersøke omstendighetene rundt valg i nye demokratier. Her gis eksempler på hvilke krav bør oppfylles for at politiske valg kan karakteriseres som frie og rettferdige. Videre gis en utdyping av valgsystemets betydning som styringsmiddel ved en diskusjon av ulike forskeres synspunkter om valgsystemers ønskede egenskaper. To hovedsynspunkter råder i denne teoridebatten: 1) noen teoretikere foretrekker pluralitetsvalg fordi dette gir gode muligheter til å danne flertallsregjering med klar plassering av ansvar, 2) andre foretrekker proporsjonale valg fordi dette gir mer rettferdig fordeling av mandatene på ulike partier, noe burde dempe og forhindre konflikter, samt sikre minoritetsrepresentasjon. Teoretisk ramme Oppgavens teoridel i kapittel 3 innledes med en klassifisering av ulike valgsystemer. Videre presenteres de empiriske mål som danner utgangspunkt for analysen. Jeg har benyttet to mål på antall partier: 1) effektivt antall partier målt i velgeroppslutning og 2) effektivt antall partier i målt i mandater; og fire mål på proporsjonalitet: 1) d'Hondts indeks som angir det største partiets fordelsbrøk eller grad av overrepresentasjon, 2) Loosemore-Hanbys indeks D som måler totalt avvik fra proporsjonalitet per valg, 3) Raes indeks som måler avvik fra proporsjonalitet per parti og 4) Gallaghers minste kvadraters indeks Lsq som måler veid avvik fra proporsjonalitet per parti. I teorikapitlets tredje del presenteres to teoretikere som tar opp valgsystemers konsekvenser på velgere og partier: Maurice Duverger og Giovanni Sartori. I følge Duverger påvirker valgsystemet antall partier på to måter: 1) den mekaniske effekt innebærer at de største partiene blir overrepresentert og 2) den psykologiske effekt innebærer at velgerne over tid vil stemme på store partier fremfor på små for å unngå bortkastede stemmer. I følge Duvergers lov vil pluralitetsvalg i én valgomgang favorisere topartisystem fordi den mekaniske effekt er sterk og over tid vil utløse den psykologiske effekt. I følge Duvergers hypotese vil pluralitetsvalg i to omganger og proporsjonale valg favorisere flerpartisystem siden den mekaniske effekt vil være svak og den psykologiske effekt vil være fraværende. I følge Sartori er antall partier resultat av felles påvirkning fra både valgsystem og partisystem. Sartori deler inn valgsystemer etter hvorvidt de er sterke eller svake, etter om de setter begrensninger på antall partier. Partisystemer deles inn etter hvorvidt de er strukturerte eller utstrukturerte, etter om partiene har en klar profil og utgjør en hovedkanal for politisk representasjon og partiene har en klar profil, eller om politikere vinner oppslutning på grunnlag av individuell identitet snarere enn ut fra partitilhørighet. I teorikapitlets siste del tar jeg for meg Arthur Turners empirisk analyse av nye demokratier. Turner undersøker om det finnes fellestrekk i utviklingen i den første perioden etter innføring av demokrati. Turner tar utgangspunkt i det postautoritære valget, som er det første demokratiske valg etter den foregående autoritære periode, og sammenligner dette med påfølgende valg. Turner ser på følgende punkter: 1) endring i valgdeltakelse, 2) endring i antall partier og 3) hvorvidt partiene som vinner valg har tradisjoner tilbake til tidligere demokratisk styre eller er nydannelser. Empirisk materiale til grunn for analyse Kapittel 4 inneholder opplysninger om hvert land. For hvert land gis en oversikt over 1) nyere historie, 2) valgsystem, 3) politiske partier og 4) de viktigste konfliktlinjene som avgjør partivalg. Datamaterialet som ligger til grunn for analysen er valgresultater for førstekammeret i landenes nasjonalforsamlinger i perioden 1988-1998. Disse er vedlagt i oppgavens appendix. Analyse og funn I kapittel 5 presenteres utregningen av de empiriske mål som brukes videre for å belyse teoriene fra Duverger, Sartori og Turner. I utgangspunktet kunne man forvente at antall partier ville være høyt og at målene for avvik fra proporsjonalitet ville ha lav verdi i valgsystemer med høy grad av proporsjonalitet. Denne forventningen har fått støtte, selv om det er enkelte unntak. Kambodsja har i utgangspunktet det mest proporsjonale valgsystemet, men har middels avvik fra proporsjonalitet. Taiwan har høyest proporsjonalitet av alle landene, Sør-Korea og Japan har middels til lav proporsjonalitet og Malaysia har lavest grad av proporsjonalitet. De empiriske målene blir brukt videre for å teste Duvergers og Sartoris teorier. Sammenhengen mellom type valgsystem og antall partier i følge Duverers lov og Duvergers hypotese er svak. Sartoris teori om at antall partier er felles resultat av type valgsystem og type partisystem får derimot betydelig støtte. Sammenhengene for landene er i betydelig grad overensstemmende med Sartoris årsaksforklaringer, selv om hele variasjonen ikke kan forklares. Videre er funnene sammenlignet med Turners teori om postautoritære valg. Valgdeltakelsen i landene støtter ikke opp om Turners to konkurrerende hypoteser om at den enten kan øke eller reduseres systematisk fra det postautoritære valget til det påfølgende valg. Valgdeltakelsen varierer betraktelig landene imellom samt innad i hvert land, og kan ikke forklares ut fra antatte påvirkningsvariabler som for eksempel type valgsystem, endring av valgsystem eller styreform. Antall partier er heller ikke i samsvar med Turners forventninger om at antall partier vil reduseres fra det postautoritære valget til det påfølgende valg. I alle landene er det partier med tidligere tradisjoner som vinner i valgene fremfor helt nye partier. Imidlertid deles partiene inn i to grupper: 1) partier som har tradisjoner tilbake til tidligere demokratiske perioder eller er vokst fram som opposisjonelle under autoritært regime og 2) partier som vant valget under det autoritære regimet og som fremdeles deltar og vinner i valg, uten å ha blitt gjenstand for oppgjør. Som oppsummerende kommentar kan nevnes at Sartori og Turner forklarer variasjone bedre enn Duverger, men at de snarere danner utgangspunkt heller enn å forklare alle fenomener i landenes politiske systemer.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleHva er de umiddelbare konsekvenser av utforming av valgsystem? : en analyse av valgsystemer og partisystemer i Kambodsja, Taiwan, SørKorea, Japan og Malaysiaen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2003-07-04en_US
dc.creator.authorFeragen, Groen_US
dc.subject.nsiVDP::240en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Feragen, Gro&rft.title=Hva er de umiddelbare konsekvenser av utforming av valgsystem?&rft.inst=University of Oslo&rft.date=1999&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-38355
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo597en_US
dc.identifier.bibsys991230884en_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata