Nasjonal front : fransk høyreekstrem protest

Abstract

Det ses i oppgaven på årsaker til det franske høyreekstreme partiet Nasjonal fronts høye valgoppslutning, med hovedfokus på oppslutningen om partilederen Jean-Marie Le Pen ved presidentvalgene i 1988 og 1995. Valgene faller innen partiets utviklingsperioder karakteriserte ved henholdsvis gjennombrudd og stabilitet. Ut fra en bred protestforklaring, er den teoretiske antagelsen om velgernes sosiale bakgrunn at velgere med kjennetegn samlet karakterisert som sosial marginalisering, slutter opp om dagens høyreekstreme partier som protestpartier. Den sosiale marginaliseringen knyttes til utdannelse, arbeid og inntekt. Når det gjelder velgernes holdninger, er antagelsen at velgere med trekk til sammen kalt et protestønske stemmer på partiene. Sosial bakgrunn og holdninger ses i sammenheng, med en tilleggsantagelse om at velgere som både er sosialt marginaliserte og har et protestønske stemmer på partiene. Protestønsket relateres til begrepet politisk fremmedgjøring inndelt i dimensjoner. Politisk avmakt gjelder individers syn på seg selv, diffus politisk mistillit er individers oppfatning av de politiske enhetene, mens konkret politisk mistillit er deres vurdering av politikken som føres. Forholdet mellom variablene fra to valgundersøkelser utført i 1988 og 1995, utforskes ved hjelp av statistisk analyse. Forventningen om at velgerne til Le Pen ved presidentvalgene både i 1988 og 1995 er kjennetegnet ved sosial marginalisering, innfris delvis ut fra analysene. Den utviklede hypotesen får delvis støtte. Også forventningen om at Le Pens velgere ved begge valgene er karakteriserte ved et protestønske, innfris til dels. Det samme gjelder forventningen om at Le Pen-velgerne begge årene er karakteriserte ved en kombinasjon av sosial marginalisering og et protestønske. Undersøkelsene av politisk avmakt gir en høy grad av støtte til de utarbeidede hypotesene. Når det gjelder velgernes diffuse politiske mistillit, får hypotesene støtte til en viss grad. Funnene gir også en viss støtte til hypotesene om deres konkrete politiske mistillit. Politisk protest kan delvis forklare Le Pens høye valgoppslutning ved presidentvalgene i 1988 og 1995.