Champion of enlargement : Storbritannias pådriverrolle i EUs utvidelsesprosess

Abstract

Temaet for denne oppgaven er Storbritannias pådriverrolle i EUs utvidelsesprosess. Oppgavens hovedproblemstilling er hvorfor Storbritannia har inntatt en slik pådriverrolle. Svaret på dette vil også kunne si noe om Storbritannias syn på EU etter at Labour inntok regjeringskontorene i mai 1997.

Totalt sett er konklusjonen at det ut i fra en vurdering av Storbritannias nasjonale interesser er lite som taler mot en EU-utvidelse. Samtidig er det ikke entydig at Storbritannias er tjent med en EU-utvidelse ut fra nasjonale interesser. Det var av den grunn relevant å undersøke om Storbritannias pådriverrolle i utvidelsesprosessen kan forstås på bakgrunn av en sømmelighetslogikk. Det analysen avslører er en sterk tro på EU som en siviliserende kraft. Det utvises en spesiell tiltro til at kombinasjonen av ønsket om medlemskap og de kriteriene kandidatlandet må fylle for å oppnå medlemskap, vil bidra til å sikre demokrati og menneskerettigheter i kandidatlandene. På denne måten sikres et stabilt, fredelig og demokratisk Europa. Når Storbritannia er sterk tilhenger av utvidelsen, så er det i tråd med landets selverklærte rolle som en bidragsyter til internasjonal orden og stabilitet og som en kraft for det gode i verden . Det å støtte utvidelsen framstår da som det sømmelige alternativet.

Et utgangspunkt for oppgaven var Labours uttalte målsetting om en ny kurs i Storbritannias EU-politikk. Selv om Storbritannia i stor grad ser på EU som en problemløsningsenhet, har analysen vist at Storbritannia anerkjenner EU som et politisk fellesskap. Og om ikke Storbritannia kan sies å ha oppnådd målsettingen fra 1997 om en plass i hjertet av Europa, kan det argumenteres for at de befinner seg en ny situasjon, blant annet som følge av den pådriverrollen landet har inntatt i utvidelsesprosessen.