| dc.description.abstract | Norsk og russisk fiskerikontroll i Barentshavet - en sammenligning med hensyn til effektivitet
Sammendrag:
Bakgrunn:
Forvaltningen av fiskeressursene i Barentshavet foretas av Norge og Russland i fellesskap, og det norsk-russiske forvaltningsregimet er bygd opp rundt elementene forskning, regulering og kontroll. Forskningen gir et grunnlag for å utarbeide reguleringsbestemmelser som skal sikre at bestandene utnyttes på en fornuftig måte, mens kontrollen med fisket skal bidra til at reguleringene etterleves. Ettersom flere av de viktigste fiskestammene i Barentshavet vandrer mellom de ulike sonene, vil en effektiv kontroll avhenge av at begge lands kontrollordninger fungerer etter hensikten. Som tidligere ansatt i Kystvakten og deltager på fellesseminarer mellom norske og russiske kontrollorganer, visste jeg at det finnes en del ulikheter mellom de to landenes ordninger når det gjelder for eksempel kontrollfrekvens, prosedyrer og straffereaksjoner. Ved en systematisk sammenligning av de to ordningene med hensyn til effektivitet ønsket jeg å identifisere sterke og svake sider ved henholdsvis det norske og det russiske systemet, for å finne ut både hvordan hver av ordningene fungerer i seg selv og hva man eventuelt har å lære av hverandre.
Fremgangsmåte:
Effektivitet er et abstrakt begrep som bare kan observeres indirekte. I min tilnærming til dette begrepet gjorde jeg bruk av prinsipper for studiet av regimeeffektivitet, selv om kontrollordningene i seg selv ikke kan sies å falle inn under regimebegrepet. Dette innebar at jeg, for det første, undersøkte trekk ved selve ordningene som jeg antok kunne ha betydning for deres effektivitet. Vurderingen av ordningene i seg selv ga et grunnlag for å vurdere deres sterke og svake sider, men i prinsippet er ikke en slik undersøkelse tilstrekkelig for å kunne si noe om hvorvidt ordningene i realiteten fungerer etter hensikten. For å kunne si noe sikkert om hvor effektive kontrollordningene er, måtte jeg forsøke å finne ut i hvilken grad deres målsetning realiseres. Hensikten med kontrollvirksomheten er å få fiskerne til å modifisere sin adferd, dvs å få dem til å overholde reguleringsbestemmelsene. Kontrollordningenes effektivitet vil derfor gjenspeiles i fiskernes adferd. En vurdering av ordningene ut fra måloppnåelse innebærer således både at jeg måtte undersøke i hvilken grad fiskerne opptrer lovlydig, og at jeg måtte finne ut i hvilken grad lovlydig adferd er et resultat av kontrollvirksomheten.
Ved vurderingen av ordningene i seg selv, undersøkte jeg følgende forhold:
- hvilke prosedyrer og metoder anvendes ved kontroll?
- hvilke materielle ressurser har kontrollorganene til disposisjon?
- hvilke personellressurser har kontrollorganene til disposisjon?
- hvor hyppig foretas kontroller?
- hvilke sanksjonsmuligheter eksisterer, og hvordan blir de brukt?
Her baserte jeg meg på egne kunnskaper, egen observasjon, opplysninger innhentet gjennom intervjuer med representanter for norske og russiske kontrollorganer, samt en del skriftlig materiale.
For å undersøke fiskernes adferd, hadde jeg først tenkt å basere meg på overtredelsesstatistikker, men dette måtte forkastes, dels fordi jeg ikke fikk tak i russiske statistikker, og dels fordi slike statistikker like gjerne kan reflektere kontrollørenes evne til å avsløre lovbrudd som fiskernes reelle adferd. Isteden gjennomførte jeg ca 35 dybdeintervjuer med (hovedsakelig) norske og russiske fiskere. Intervjumaterialet ga meg et visst grunnlag for å si noe om fiskernes adferd i norsk og russisk jurisdiksjonsområde. I tillegg fikk jeg opplysninger om hvordan fiskerne selv vurderer kontrollordningenes effektivitet, og om hvilken rolle kontrollordningene spiller i forhold til andre faktorer som påvirker fiskernes valg av adferd. | nor |