Fra strømfordeling til pengestrøm? : Statnett fra forvaltningsbedrift til statsforetak : en konsekvensanalyse av omorganiseringen av Statnett seks år etter

Abstract

Fra strømfordeling til pengestrøm? Statnett fra forvaltningsbedrift til statsforetak en konsekvensanalyse av omorganiseringen av Statnett seks år etter. Tema for oppgaven er konsekvenser av endrete tilknytningsformer i staten. Temaet er kommet frem gjennom tilknytning til et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo ved Vitenskapsbutikken og Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Årsaken til at man ønsker å se på slike forhold er den stadige kritikken mot en etter sigende alt for "byråkratisk" og kostbar offentlig sektor og ønsket om å finne bedre egnete tilknytningsformer. Det ligger i dette at man fra myndighetenes side ikke er helt tilfreds med organiseringen. På denne bakgrunnen ser jeg på Statnett, som har endret status til statsforetak, og hvordan denne organisasjonen har endret seg. I hvilken grad har Statnett endret seg i retning av forretningsstruktur som følge av endret tilknytningsform til staten? Dette er hovedproblemstillingen i oppgaven. Problemstillingen impliserer at en utvikling i foretaket i retning av en struktur og funksjonsmåte mer lik den man finner i private forretningsforetak er en tenkbar mulighet som følge av endret tilknytningsform til staten. Bakgrunnen for dette er at det synes å bli lagt stadig større vekt på økonomisk målsetninger på de fleste områder innen offentlig virksomhet. Effekt per investert krone synes å være viktig, noe som i oppgaven kobles til New Public Management-tenkning. Statnett var tidligere en del av forvaltningsbedriften Statkraft som i 1992 ble omorganisert til ett produksjonsselskap (Statkraft) og ett nettselskap (Statnett), begge statsforetak. Nettselskapet eier det sentrale overføringsnettet for elektrisk kraft i Norge. Dette kan sammenlignes med veinettet, hvor Statnetts del er riksveiene som binder sammen fylkes- og kommuneveier. Sistnevnte veier tilsvarer regionale og lokale distribusjonsnett. Statnetts oppgave er å eie og drive det sentrale nettet kostnadseffektivt og sørge for at alle har lik tilgang til kraft i et marked som etter den nye Energiloven av 1990 skal være organisert for konkurranse. Teoretisk baserer oppgaven seg på Henry Mintzbergs kontingensteori. Dette sees som en konkretisering av instrumentell rasjonell teori. Kontingensteorien legger stor vekt på omgivelsenes betydning for utviklingen av organisasjoner og er preskriptiv i den forstand at den hevder at gitte omgivelser øker sannsynligheten for en gitt utvikling i organisasjonen. På bakgrunn av denne teorien velger jeg ut en rekke variabler som undersøkes. Oppgaven blir således også en test på hvor dekkende denne teorien er for å forklare utviklingen i Statnett. Institusjonell teori, basert på Egeberg, March og Olsen og Scott, brukes som alternativ forklaringsmodell. Konklusjonene som trekkes er basert på intervjuer av få personer sentralt plassert i Statnetts toppledelse. Kontrollen for at funnene er relevante, er basert på skyggekontroll, som synes som det best egnete alternativ for denne typen før-etter undersøkelse. Jeg har funnet at Statnett har beveget seg betydelig i retning av forretningsorganisering etter fristillingen. Denne konklusjonen trekker jeg på bakgrunn av endringer i demografisk struktur, organisering av organisasjonsendring, selektiv desentralisering gjennom markedsorganisering, en klar holdning internt om at man ønsker å bli mer kunde- og serviceorientert som bedrift, og andre funn. Endringene som har vært nødvendige i forhold til den tidligere organiseringen som del av staten, er i hovedsak blitt gjennomført, tross en viss motstand internt. Dette gjør at jeg konkluderer med at kontingensperspektivet har vist seg å være en egnet teori til å forklare utviklingen i foretaket. Likevel er det områder som ikke i like stor grad har vist endring i forhold til målsetningene, hvilket gjør at institusjonell teori kan forklare en relativ del av utviklingen.