Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:12:51Z
dc.date.available2013-03-12T09:12:51Z
dc.date.issued1998en_US
dc.date.submitted2002-10-01en_US
dc.identifier.citationBræin, Simen. Europeisering som rettsliggjøring. Hovedoppgave, University of Oslo, 1998en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/14437
dc.description.abstractEuropeisering som rettsliggjøring. EU, EØS-avtalen og det norske alkoholmonopolet Hypotesen om en europeisering av nasjonalstaten bygger på en antagelse om at det europeiske samarbeidet blir stadig viktigere i forhold til utviklingen av nasjonalstaten. Som følge av EØS-avtalen har dette blitt en sentral hypotese også for utviklingen av norsk politikk og samfunnsliv. Denne oppgaven viser at europeisering som rettsliggjøring er en helt sentral dimensjon ved europeiseringen av nasjonalstaten. Europeisering som rettsliggjøring viser til to ting. For det første at EØS-avtalen setter nye rettslige rammer for den nasjonale politikken. For det andre at nasjonal politikk og nasjonale institusjoner kan bli gjenstand for europeiske rettslige prosesser som er av en annen karakter enn det vi er vant til, sett fra en nordisk tradisjon. Studien viser at dette skiftet i politisk kontekst endrer premissene for den nasjonale politikkutformingen og skaper nye konstellasjoner av endringsprosesser som utfordrer sentrale teoretiske perspektiver på politisk og institusjonell dynamikk. Caset er europeisk samarbeid og det norske alkoholmonopolet. Norges endrede tilknytningsform til Europa medførte at det norske alkoholmonopolet ble utfordret. Fra å ha vært et politisk nærmest fredet tema, ble alkoholmonopolet brakt opp mot toppen av den politiske agendaen. Prosessen startet høsten 1990 i forbindelse med EØS-forhandlingene og ble (foreløpig) avsluttet med en dom fra EFTA-domstolen i desember 1997. I løpet av denne perioden ble deler av monopolet opphevet. Gjennom et regimeskifte i norsk alkoholpolitikk ble privatøkonomiske interesser en legal del av omsetningskjeden som følge av at import-, eksport- og engrosmonopolet for alkohol ble opphevet. Den alkoholpolitisk viktigste delen, detaljmonopolet, fikk imidlertid juridisk aksept gjennom dommer både fra EFTA- og EF-domstolen. Temaet er derfor institusjonell endring, men også institusjonell kontinuitet. Studien omhandler respons og endringsprosesser som følge av et skifte i ytre omgivelser. Fokus rettes mot sammenhengen og samspillet mellom europeisk integrasjon, nasjonalstatlig respons og institusjonell endring. Norges tettere integrasjon med Europa i løpet av 1990-tallet medførte at en institusjon og et politikkområde, tradisjonelt preget av utvikling gjennom små skritt, tok et stort sprang. Denne prosessen, som skapte et høyt konfliktnivå mellom det nasjonale og det europeiske, som skapte rask og omfattende institusjonell endring, og som ledet til etableringen av en ny balanse i forholdet mellom marked og stat i alkoholpolitikken, analyseres i denne studien. For å si noe mer generelt om nasjonal respons på europeisk integrasjon er det ikke tilstrekkelig bare å fortelle historien om det norske alkoholmonopolet. Oppgaven avdekker hvilke mekanismer som ble aktivert i det et relativt tungt institusjonalisert politikkområde ble utfordret og presiserer premissene for aktivering av de ulike mekanismer, eller årsakene til at responsen har tatt den form den har gjort. Analysen søker også å bidra til å utvikle kunnskaper om hvilke områder og under hvilke betingelser det vil kunne skapes konvergens og på hvilke andre områder integrasjon vil være mer problematisk. Et annet mål er å si noe om hva som kan skape institusjonell endring. Studien viser hvordan det europeiske samarbeidet gjennom rettslige bindinger har et potensial til å skape raske og omfattende institusjonelle endringer, samtidig som nye løsninger også dannes i et samspill mellom det nasjonale og det europeiske. De tema som belyses og de spørsmål som stilles i denne studien er krevende og trenger videre studier, men de er sentrale innenfor studier av europeisk integrasjon. De prosessene som har blitt analysert og de spørsmålene som besvares har interesse utover dette ene caset. I studien legges det vekt på hvordan europeisk samarbeid medfører at den juridiske arena inntar en sentral rolle i det politiske liv. Domstoler, dommere og advokater blir sentrale aktører og traktatene setter viktige rammer for politikken. Allikevel følger det av denne studien at et historisk-orientert fokus på politisk og institusjonell variasjon og dynamikk, heller enn et fokus kun på de rent juridiske rammene, vil gi mer realistiske perspektiver på de problemer, konflikter, muligheter og løsninger som en videre utvikling av det europeiske samarbeidet vil kunne romme.nor
dc.language.isonoben_US
dc.subjecthovedoppgave statsvitenskap DEWEY: European communities:internasjonal økonomi:økonomisk samarbeid: European political cooperation:økonomisk samarbeid: Eøs:internasjonal økonomi:økonomisk samarbeid: european communities:Valutasamarbeid:økonomisk samarbeid:en_US
dc.titleEuropeisering som rettsliggjøring : EU, EØS-avtalen og det norske alkoholmonopoleten_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2003-07-04en_US
dc.creator.authorBræin, Simenen_US
dc.subject.nsiVDP::240en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Bræin, Simen&rft.title=Europeisering som rettsliggjøring&rft.inst=University of Oslo&rft.date=1998&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-38099
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo531en_US
dc.identifier.bibsys982585187en_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata