Sammendrag
"Fra medlemsskap til representantskap - Kvinnerepresentasjon i LO og YS beslutnings- og rådgivningsorganer".
Oppgaven er en sammenlignende studie av kvinnerepresentasjon i de to hovedorganisasjonene Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). To spørsmål ble stilt i innledningskapittelet, disse skulle danne grunnlaget for oppgaven. For det første: "I hvilken grad holder kvinner tillitsverv i LO og YS sentrale organer, og hvilke faktorer kan være av betydning for kvinners mulighet til å oppnå slike verv?" Og for det andre "Eksisterer det klare forskjeller mellom de to hovedorganisasjonenes rekrutteringsprofil, og hvilke faktorer kan eventuelt bidra til å forklare slike forskjeller?" Oppgaven ble konsentrert omkring kvinnerepresentasjon i beslutnings- og rådgivningsorgan.
Kvinner utgjør 67 prosent av medlemsmassen innenfor YS og 44 prosent innenfor LO. For å komme fram med sammenlignbart materiale, ble graden av kvinnerepresentasjon vurdert i forhold til kvinnenes andel av medlemsmassen i de to organisasjonene. Når det gjaldt totalbilde med hensyn til representasjon av kvinner, viste det seg å være en større grad av underrepresentasjon i YS enn i LO. Innenfor de formelle beslutningsorgan varierte kvinnerepresentasjonen i LO på de ulike områdene (dvs mellom kongressen, representantskapet og sekretariatet. Det var ikke en like stor variasjon mellom kvinnerepresentasjon i de ulike beslutningsorganene internt i YS (det vil si mellom kongressen, hovedstyret og sentralstyret). Innenfor de rådgivende organ hadde kvinnene i YS en langt dårligere representativitet i forhold til medlemsmassen enn hva kvinnene i LO hadde. Det var derimot et samsvarende mønster hva gjaldt kvinnerepresentasjon internt i de to organisasjonenes utvalg, kvinner viste seg å være sterkt underrepresentert på noen typer områder og overrepresentert på andre områder.
Som utgangspunkt for diskusjonen i oppgaven, ble det benyttet elementer fra en modell som opprinnelig var laget for å studere kvinnerekruttering til politiske partier. Fra denne modellen ble det lagt vekt på både forklaringer ut fra et organisasjonsnivå, og det ble lagt vekt på forklaringer med utgangspunkt i selve rekrutteringsprosessen.
Strategier de to organisasjonene hadde valgt for å øke rekruttering av kvinner, og hvilken betydning vedtektene kunne ha for rekrutteringen ble studert på organisasjonsnivået. Strategiene som ble vurdert var retorikk, positiv handling og positiv diskriminering, LO hadde lagt noe større vekt på positiv diskriminering enn YS (det vil kvoteringsregler). LO hadde også en sterkere "kvinneprofil" i vedtektene enn LO. YS har ikke nevnt kjønn som prinsipp for rekruttering i sine vedtekter, LO nevnte derimot dette på flere områder. Det var imidlertid bare for de rådgivende organ at LO hadde innført et krav om representativitet i forhold til medlemsmassen.
I studien av selve rekrutteringsprosessen, ble det vektlagt hvilke holdninger kvinner og menn har til ulike begrunnelser for å få til en jevn representasjon mellom kvinner og menn i ulike organ. Her viste det seg å være noen forskjeller mellom kvinner og menn i hvilke begrunnelser de la vekt på for å få til en jevn representasjon mellom kjønnene. Svarene viste derimot at på tross av ulike begrunnelser for representativitet, hadde kvinner og menn de samme holdningene i forhold til "målet", nemlig at både kvinner og menn bør representeres i ledende organ i organisasjonene. Videre ble det studert hvilke motiver og ressurser kvinner og menn hadde i forhold til utvalgsarbeidet. Kvinner og menn viste seg til en viss grad å ha forskjellige interesser, det vil si at kvinner var sterkere motivert til å representere både på de områdene som tradisjonelt ikke har blitt ansett som "tunge utvalg". Menn derimot, viste kun interesse for å representere på de tradisjonelle tyngre utvalgsområdene. Ressursene viste seg å være noe forskjellig fordelt mellom kvinner og menn. Kvinnene hadde langt kortere erfaring fra organisasjonsarbeid, både i eget forbund og sentralt, og de hadde kortere erfaring fra utvalgsarbeid tidligere. Dette funnet tyder ikke på at kvinner møter større hinder enn menn hva gjelder ressursfordeling for å "nå opp" på viktige områder.
Resultatene i denne undersøkelsen viser et mer optimistisk bilde av kvinnerepresentasjon i arbeidstakerorganisasjonene enn hva mange undersøkelser har gjort tidligere. Fokus på tidligere studier har ofte ligget mer på fraværet av kvinnerepresentanter enn på analyser av den representasjonen som faktisk finnes. På tross av de positive resultatene, må det legges til at begge organisasjonene fremdeles står overfor utfordringer for å får til en enda bedre representativitet i forhold til kjønn.