Abstract
EUROPEISERING OG REGIONALISERING:
EN SAMMENLIKNENDE STUDIE AV EUROPEISK INTEGRASJONS VIRKNING PÅ REGIONAL AUTONOMI I FRANKRIKE OG TYSKLAND
Oppgaven tar utgangspunkt i to utviklingstrender som har satt preg på vest-europeiske stater de siste tiårene; europeisering og regionalisering. I en rekke stater har makt og myndighet gradvis blitt delegert til sub-nasjonale enheter, både som følge av regionalistiske krav og behov for en mer effektiv styring og organisering. Fra midten av 1980-tallet har det foregått en europeisering der statene i EU har overført beslutningskompetanse til overnasjonale organer, samtidig med at flere politikkområder har blitt integrert i samarbeidet. Sammenhengen mellom disse to trendene har blitt oppfattet ulikt.
Den analytiske bakgrunnen for oppgaven er fagdebatten om regional utvikling der to posisjoner kan identifiseres: "Regionenes Europa" og Mosaikkens Europa". "Regionenes Europa" ser europeisering og regionalisering som to parallelle trender som gjensidig forsterker hverandre. Nasjonalstaten presses ovenfra og nedenfra, hevdes det, og vil miste makt til fordel for regionale og europeiske aktører. "Mosaikkens Europa" avviser at europeisering bidrar til regionalisering og at nasjonalstatens rolle skulle svekkes. Det hevdes tvert om at nasjonalstatens samordende rolle mellom de ulike nivåene vil styrkes som følge av europeiseringen.
Oppgavens problemstilling: Hvilken effekt har europeisk integrasjon på regional autonomi avhengig av nasjonalt institusjonelt system? Begrensningen i tid er satt fra 1986 og fram til i dag. To svært ulike system med hensyn til regional autonomi eller territoriell fordeling av makt sammenliknes; føderasjonen Tyskland og den desentraliserte enhetsstaten Frankrike. På bakgrunn av fagdebatten formuleres to motstridende hypoteser om sammenhengen mellom europeisk integrasjon, nasjonalt instititusjonelt system og regional autonomi. I hypotesen om divergens forventes det at europeisk integrasjon svekker regional autonomi der den er svak og styrker den der den står sterkere. Denne hypotesen er inspirert av "Mosaikkens Europa". Inspirert av "Regionens Europa" formuleres det en hypotese om konvergens der det forventes at europeisk integrasjon vil konsolidere regional atuonomi der den er sterk og styrke regional autonomi der den er svakere.
Regional autonomi operasjonaliseres som handlingskapasitet langs to dimensjoner; en vertikal og en horisontal. Vertikal handlingskapasitet gjelder samhandling mellom regionale og statlige myndigheter med vekt på regionale aktørers aksess til informasjon og innflytelse. Horisontal handlingskapasitet gjelder regional deltakelse i såkalte transregional samarbeidsnettverk. Etter å ha gjort rede for mekanismer i europeisk integrasjon med betydning for regional autonomi og utvikling; fri konkurranse og økt grad av overnasjonalitet, undersøkes hvert land for seg.
Oppgavens funn er at europeisk integrasjon har hatt en virkning på regional autonomi. Siden 1986 har flere politikkområder med relevans for regionale myndigheter blitt integert i EU, samtidig med at innføringen av det indre marked har gjort nasjonal regionalpolitikk for en stor del underlagt europeisk regionalpolitikk. Virkningene har imidlertid til en viss grad blitt "oversatt" ulikt avhengig av nasjonalt institusjonelt system. I Tyskland har delstatene fått gjennom lovendringer som garanterer større grad av informasjon og innflytelse i EU saker der delstatene har myndighet. Franske regioner har på sin side ikke fått økt innflytelse i regionspørsmål som følge av europeisk integrasjon. Desentraliseringsprosessen fra begynnelsen av 1980-tallet som ga regionene større myndighet ser ikke ut til å ha blitt styrket, snarere svekket. Tendensen til deltakelse i transregionale nettverk ser imidlertid ut til å være uavhengig av nasjonalt institusjonelt system. Europakommisjonen gir insentiv til deltakelse i slike nettverk. Funnene gir grunnlag for å hevde at europeisk integrasjon har ulik effekt på regional autonomi avhengig av nasjonalt institusjonelt system, til tross for at tendensen til transregional aktivitet gjør seg gjeldene på tvers av nasjonale forskjeller.