Abstract
RETTFERDIGHET SOM TEORETISK OG OPERAJONELT BEGREP
Oppgaven er ikke en del av et større forskningsprosjekt. Hensikten med oppgaven var å finne ut om folks holdninger til sosial ulikhet, slik de er operasjonalisert nedenfor, kan tolkes/forklares ved hjelp av John Rawls' remerdighetsprinsipper slik de kommer til uttrykk i hans bok: «A Theory of Just ca» (1971).
Holdningsvaribler er ikke helt enkle å måle, og kanskje minst av alt lar oppfatninger av rettferdighet seg kvantifisere. Rettferdighet som begrep, er flerdimensjonalt på flere måter: For det første er det snakk om hva som fordeles, og dernest er det snakk om fordelingsresultatet. Fordelingsresultatet er igjen et resultat av de fordelingsmekanismer som har blitt anvendt i fordelingsprosessen, og disse er resultat av politiske valg. Mht. hva som fordeles har jeg valgt å spørre om holdninger til inntektsforskjeller, om respondentene mener høytlønnede bør betale relativt mer i inntektsskatt, om dyktighet som lønnsprinsipp, og om hva slags samfunnsform de mener Norge bør ha? For noen av de avhengige variablenes vedkommende er spørsmålene ikke presist nok formulert til at man unngår validitetsproblemer (disse er drøftet i oppgaven). Som uavhengige variabler har jeg brukt kjønn, bosted, fullført utdannelse, alder og personlig bruttoinntekt.
Hva resultatene av analysene angår, viser de at det er bred oppslutning om egalitetsprinsippet i Norge samtidig som dyktighet som lønnsprinsipp også står sterkt. Det er gitt en substansiell forklaring på denne selvmotsigelsen i oppgaven. Utdanning synes ikke å skape mer solidaritet mellom høy- og lavinntektsgrupper, en kan derfor spørre om det er fornuftig å satse på økt utdanning for å skape mindre sosiale forskjeller i samfunnet. (Det er et tankekors hvorfor ikke langtidsutdannede i større grad går inn for lik livslønn -dette ville de tjene på). Andre tunge grunner finnes for å satse på utdanning, men i forhold til f.eks inntektsforskjeller, argumenteres det med at inntektspolitiske tiltak er best egnet til å redusere inntektsforskjeller. Oppgavens kapittel 3 forsøker å anvende Rawls rettferdighetsprinsipper som begrunnelse for barns rettigheter. Nettopp for å sikre en god livslønn, blir barns muligheter til utvikling viktig. Dette Helder både ressurssterke og -svake barn. Videre har jeg også i oppgaven vurdert argumentasjonen som er brukt i Stort.meld. nr. 13/1996 om overføringer til barnefamilier, for å se hvordan den harmonerer med Rawls’ rettferdighetsprinsipper. Konklusjonen er at mange barnepolitiske tiltak ofte har andre siktemål enn utelukkende barnets beste. Det føres bla. likestillingspolitiske argumenter frem for å forsvare ordninger som morstrygd og overgangsstønad. At slike multiple hensyn kan virke mot ordningens opprinnelige hensikt, viser ordningen med morstrygd. Det argumenteres med at ordningen gjør kvinner bedre i stand til å klare seg selv (en sannhet med modifikasjoner siden mange enslige mødre også får sosialhjelp.) Dette argumentet gjør det også lettere å angripe kvinners moralske holdninger. Betrakter man overgangsstønaden som en rettighet knyttet til barnet, fjerner man noe av muligheten til å trekke foreldres moral inn som et argument mot en ordning som er ment å trygge barns oppvekst.
Metodisk gjennomfører jeg først en univariat analyse for å se svarfordelingen på de avhengige variablene. Dernest gjennomfører jeg en regresjonsanalyse (logisk regresjon) for å se om det er store avvik i de enkelte underutvalg - noe jeg finner er tilfelle. Regresjonsanalysen gjør det i tillegg mulig å bestemme egenskapene til respondentene som har det høyeste/laveste Oddsforholdet, m.a.o. er mest/minst enig i den avhengige variabelen. På flere av spørsmålene er det de samme gruppene som går igjen mht. å ha hhv. høyeste og laveste Oddsforhold. Dette er interessant.
Det hadde vært interessant å undersøke holdninger til sosial ulikhet på tvers av nasjonale landegrenser, særlig fordi datamaterialet foreligger. Hadde jeg gjort dette, ville hovedoppgaven fått et altfor stort omfang, men kanskje er dette en idé for andre?