Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:15:56Z
dc.date.available2013-03-12T09:15:56Z
dc.date.issued1996en_US
dc.date.submitted2002-10-01en_US
dc.identifier.citationAndresen, Eva. Storbritannias miljøpolitikk 1979-91. Hovedoppgave, University of Oslo, 1996en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/14193
dc.description.abstractSTORBRITANNIAS MILJØPOLTIKK 1979 -91. Nye handlingsrammer i spenningsfeltet mellom nasjonal og europeisk polsk I denne oppgaven forsøkes det å belyse elementer ved Storbritannias miljøpolitikk i perioden 1979-91. Ved å fokusere på sur nedbør-problematikkens inntreden på den britiske poetiske dagsorden er oppgavens målsetting å sette søkelyset på nye politiske handlingsrammer for politikkutforming i Storbritannia ved inngangen til 1990-årene. Oppgavens problemstilling fokuserer på et nasjonalt og et europeisk press på Storbritannia, med hovedvekt på de aktører som deltar i politikkutformingen og de poetiske rammene som aktørene handler innenfor. Sur nedbør et et grenseoverskridende miljøproblem og krever internasjonale løsninger. Sur nedbør var et av de viktigste miljøproblemene i Europa i 1980-årene, og Storbritannia fremsto som en miljøpolitisk 'sinke'. Dette skapte store problemer for effektivt europeisk miljøsamarbeid. Mens sur nedbør i Europa var et miljøproblem ble det i Storbritannia definert som et energipolitisk problem. Dette førte til at Storbritannias lenge holdt sur nedbør debatten innenfor det energipolitiske segment, og utenfor den numeriske politiske kanalen. Den politiske endringen ved utgangen av 1980-årene kom som et resultat av nye politiske handlingsrammer for nasjonal politikk i Storbritannia, og gav seg uttrykk i at miljøsaker kom opp på den politiske dagsorden i Storbritannia. To viktige politiske elementer i denne endringen var fremveksten av nye moderne miljøorganisasasjoner i Storbritannia, og et økende press fra EU på nasjonal britisk miljøpolitikk. Britisk miljøbevegelse var tidligere preget av store konservative organisasjoner, der hovedmålsettingen var å bevare. Sakene var dyrebeskyttelse og vern av kulturarv, og de søkte å påvirke gjennom det eksisterende systemet. De nye organisasjonene satte nye problemer på dagorden for miljøbevegelse som sur nedbør og klimapolitikk og krevde endring i politikken. På slutten av 1980-tallet vokste disse nye organisasjonene sterkt og skapte et økende press på ledende aktører i britisk miljøpolitikk. Med innlemmelse av miljøartiklene i Enhetsakten i 1986, ble EFs miljøpolitikk styrket. To år senere ble Long Combustion Plants direktivet vedtatt. Storbritannia hadde lenge vært motstander av et slikt direktiv, men måtte tilslutt gå med på vedtaket. EFs institusjoner hadde styrket seg på miljøsaker, og presset fra andre medlemsland gjennom EU-systemet hadde blitt belastende. Den styrkede miljøbevegelsen i Storbritannia benyttet i sterkere grad den nye muligheten for innflytelse på europeisk miljøpolitikk gjennom EF-systemet. De britiske miljøorganisasjonene etablerte europeisk nettverk og søkte å påvirke et politiske system som er mer åpent enn i Storbritannia. Dette styrker deres rolle i å endre de politiske handlingsrammene for politikk utforming av miljøsaker.nor
dc.language.isonoben_US
dc.subjecthovedoppgave statsvitenskap DEWEY:en_US
dc.titleStorbritannias miljøpolitikk 1979-91 : nye handlingrammer i spenningsfeltet mellom nasjonal of europeisk politikken_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2003-07-04en_US
dc.creator.authorAndresen, Evaen_US
dc.subject.nsiVDP::240en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Andresen, Eva&rft.title=Storbritannias miljøpolitikk 1979-91&rft.inst=University of Oslo&rft.date=1996&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-38443
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo419en_US
dc.identifier.bibsys972164375en_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata