Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:15:55Z
dc.date.available2013-03-12T09:15:55Z
dc.date.issued1997en_US
dc.date.submitted2002-10-01en_US
dc.identifier.citationStorsul, Tanja. Liberalisering og likhet. Hovedoppgave, University of Oslo, 1997en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/14187
dc.description.abstractLiberalisering og likhet - en analyse av den telepolitiske debatten i Norge og Danmark og spenningsforholdet mellom liberalisering og universelle tjenester Formålet med denne oppgaven er å studere hva som skjer med fordelingspolitiske målsettinger i telesektoren når det innføres et nytt reguleringsregime og konkurransereguleringer erstatter monopolreguleringer. Dette gjør jeg gjennom en analyse av den telepolitiske debatten i Norge og Danmark de siste ara. Utgangspunktet for oppgaven er at informasjon blir stadig viktigere i samfunnet. Dermed blir også kommunikative ressurser, ressurser knytta til den enkeltes muligheter til informasjon og kommunikasjon, viktigere for utøvelse av medborgerskap. Tilgang på teletjenester er en slik ressurs som far større betydning bl.a. fordi sektorer som tele-, IT- og kringkastingssektorene smelter sammen og nye tjenester utvikles. Fordeling av slike kommunikative ressurser og derunder tilgang på teletjenester bør derfor være sentrale spørsmål i et demokrati. Tradisjonelt har da også fordelingshensyn vært en viktig del av telepolitikken. I de fleste land har telesektoren vært stramt regulert. Eksempelvis har Norge hatt et statseid monopol, mens Danmark har kombinert statlige eneretter med regionale konsesjonene monopoler. Gjennom monopolreguleringene har en forsøkt å ivareta visse fordelingshensyn; universelle tjenester. Monopolselskapene har blitt pålagt å sørge for at grunnleggende tjenester blir gjort tilgjengelige for alle. Nå liberaliseres telesektoren i de fleste land, og monopolreguleringer kan ikke lenger være virkemidler for å oppnå universelle tjenester. Hovedproblemstillinga for oppgaven er: Hva skjer med politiske målsettinger om universelle tjenester når det innføres et nytt reguleringsregime og konkurransereguleringer erstatter monopolreguleringer? Denne problemstillinga drøftes gjennom en analyse av den telepolitiske debatten i Norge og Danmark fra 1992 til medio 1996 da begge land hadde vedtatt full liberalisering av telesektoren. Jeg studerer hvordan ulike aktører i debatten; regjeringer, partier og organisasjoner, forholder seg til denne liberaliseringa og hvilke syn de har på universelle tjenester. Til grunn for analysen ligger et normativt perspektiv. Jeg vurderer debatten i forhold til ideelle kriterier for universelle tjenester som jeg utleder fra sentral rettferdighetsteori og demokratiteori. Analysen viser at det oppstår et spenningsforhold mellom liberalisering og universelle tjenester når telemonopolene avvikles. Dette spenningsforholdet kommer til uttrykk gjennom en relativt sterk sammenheng mellom aktørenes standpunkter til liberalisering og deres syn på universelle tjenester. For det første begrunnes motstand mot eller skepsis til liberaliseringa konsekvent ut fra hensynet til universelle tjenester. For det andre er en konflikt om hvilke tjenester som bør gjøres universelt tilgjengelig. For det tredje er det uenighet om hva det innebærer at tjenestene skal gjøres universelt tilgjengelige. Tendensen går i retning av at de sterkeste liberaliseringstilhengerne ønsker å gjøre færre tjenester universelt tilgjengelige og er mer skeptiske til reguleringer for å sikre universell tilgjengelighet enn de mer kritiske aktørene. Sterke liberaliseringstilhengere utøver gjennom debatten et press for et mindre omfattende prinsipp om universelle tjenester enn det jeg argumenterer for som idealet ut fra rettferdighets- og demokratiteori. Allikevel står fordelingshensyn fortsatt sentralt i den vedtatte telepolitikken i de to landa. I hvilken grad liberaliseringa vil innebære så store ulikheter i tilgangen medborgerne har til teletjenester at hensyn til rettferdighet og demokrati settes til side, er det imidlertid for tidlig å si noe om. Liberaliseringa er nylig vedtatt, og de fordelingsmessige konsekvensene av denne kan foreløpig ikke måles.nor
dc.language.isonoben_US
dc.subjectstatsvitenskap kringkasting telekommunikasjon mediepolitikken_US
dc.titleLiberalisering og likhet : en analyse av den telepolitiske debatten i Norge og Danmark og spenningsforholdet mellom liberalisering og universelle tjenesteren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2005-10-25en_US
dc.creator.authorStorsul, Tanjaen_US
dc.subject.nsiVDP::240en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Storsul, Tanja&rft.title=Liberalisering og likhet&rft.inst=University of Oslo&rft.date=1997&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-924en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo416en_US
dc.identifier.bibsys012255769en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/14187/5/index.html
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/14187/6/storsul.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata