Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:22:49Z
dc.date.available2013-03-12T09:22:49Z
dc.date.issued2002en_US
dc.date.submitted2002-10-01en_US
dc.identifier.citationHanssen, Gro Sandkjær. Retten til effektiv deltakelse. Hovedoppgave, University of Oslo, 2002en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/14096
dc.description.abstractTemaet for denne hovedoppgaven er politiske minoritetsrettigheter. Oppgaven har både hatt et empirisk og et normativt siktemål. Det empiriske siktemålet var å redegjøre for hvilken rett til deltakelse medlemmer av nasjonale minoriteter har etter Folkeretten, og hvilke tiltak Folkeretten anbefaler myndighetene å iverksette for å ivareta rettighetene. Retten til effektiv deltakelse for medlemmer av nasjonale minoritetsgrupper er nedfelt i flere folkerettslige bestemmelser, og i redegjørelsen kom det frem at den til en viss grad forutsetter positiv særbehandling, i form av tiltak som autonome løsninger og spesielle representasjons-rettigheter. Dette innebærer en klar endring i forhold til Folkerettens tradisjonelle liberalistiske syn på politisk likhet (etter andre verdenskrig). Fra å anse politisk likhet som sikret ved formelt like deltakelsesrettigheter for alle, begynte man med innføringen av minoritetsrettigheter på 1990-tallet å vektlegge begge aspektene ved prinsippet om likhet (sjanselikhet og resultatlikhet), og å åpne for skranker for startulikhet med hensyn til visse goder. Det andre siktemålet var å redegjøre for hvordan man normativt kan begrunne at individers rett til kulturell identitet forutsetter en rett til effektiv deltakelse, og diskutere begrunnelsen opp mot demokratiske dilemmaer man står overfor når retten til effektiv deltakelse implementeres i nasjonal lov og nasjonal politikk. De vanligste argumentene for minoritetsrettigheter er: a) rettighetene sikrer individer respekt, anerkjennelse og likeverd, b) et instrumentelt syn: rettighetene fremmer individuell autonomi/frihet, siden bevaring og utvikling av egen kulturell identitet er en forutsetning for autonomi, c) kulturer har en verdi i seg selv, og d) minoriteter har historisk krav på selvstyre. Will Kymlicka (1995a) presenterer en helhetlig teori som forsvarer tiltak som spesielle representasjonsrettigheter og autonome løsninger, og bygger sin begrunnelse på de to første argumentene (a og b). Han mener individuell autonomi forutsetter muligheten til å bevare sin kulturelle valgkontekst, og alle må ha lik mulighet til dette. Dermed kan man ut fra de overordnede prinsippene om individuell autonomi og politisk likhet begrunne at minoriteter har rett til effektiv deltakelse, som innebærer en viss grad av medbestemmelse og innflytelse over endring i kulturell identitet. Det kan derimot stilles spørsmålstegn ved om argument c) og d) utgjør gyldige argument innenfor en menneskerettighetskontekst. Den normative begrunnelsen til Kymlicka stiller krav til hva som er nødvendige og tilstrekkelig tiltak for å sikre retten til effektiv deltakelse. I både autoriserte og uavhengige juridiske tolkninger av aktuelle folkerettslige artikler finner man innslag av et deliberativt demokratisyn. Både Lundberg (1996, 1998), Myntti (1998) og Lundkommisjonen (1999) vektlegger at effektiv deltakelse innebærer større effekt på utfallet i saker som angår gruppers identitet enn vanlig deltakelse tilsier. Ulike tiltak som tolkninger av de folkerettslige bestemmelsene anbefaler for å oppnå dette, kan imidlertid komme i konflikt med flere demokratiske prinsipper. Ut fra et liberalistisk syn kommer positiv særbehandling (spesielle representasjonsrettigheter) særlig i konflikt med prinsipp som ligger til grunn for beslutningsprosedyrene: majoritetsprinsippet og prinsippet om lik stemmevekt. Ut fra et deliberativt demokratisyn kan man likevel anse slike tiltak for å være forenlig med demokratiske prinsipp, fordi man her toner ned majoritets-regelen og i større grad tolker politisk likhet som resultatlikhet, ikke utelukkende som sjanselikhet. Dermed kan garantert minoritetsrepresentasjon forsvares, som et ledd i å kompensere for strukturell ulikhet og marginalisering, og dermed gi demokratigevinst. Et annet argument mot politiske minoritetsrettigheter er at disse truer det demokratiske fellesskapet. Demokratiet forutsetter en viss felles metaideologi, altså en lojalitet mot demokratiets prinsipper og institusjoner, men å implementere retten til effektiv deltakelse fører ikke nødvendigvis til dypere skillelinjer, høyere konfliktnivå og fare for oppsplitting av den politiske enhet. Selv om uheldige virkninger ikke kan utelukkes, finnes det ikke empiriske data som påviser en slik sammenheng, ei heller kan man ved hjelp av normative argumenter begrunne en slik antagelse. Tvert imot finnes det argumenter som taler for at inkludering av minoritetsgrupper vil styrke oppslutningen og legitimiteten til felles institusjoner. En tredje form for kritikk retter seg mot kategoriseringen som følger rettighetene, og spør om denne kan begrense individers mulighet for egendefinering og individuell autonomi. Både representanter for nasjonale grupper og myndighetene har en tendens til å fremlegge en forestilling om at etniske betegnelser er entydige og gjensidig utelukkende, og denne kan virke begrensende for enkeltindividet. For å sikre at implementeringen av retten til effektiv deltakelse er forenlig med generelle menneskerettigheter, unngå uheldige konsekvenser, og bedre oppnå målene må det derfor stilles ytterligere føringer for implementeringen på nasjonalt nivå. For det første bør kultur ikke anses som å ha en verdi i seg selv. For det andre bør det stilles krav til at myndigheters kategorisering ikke er fundert i en essensialistisk identitetsoppfatning. Det bør derfor stilles krav til hva slags kriterier myndighetene kan sette for rettighetstildeling. Kun subjektive kriterier bør knyttes til rettighets-tildelingen, og disse må ikke reflektere en "enten-eller" forståelse av identitet, heller en "både-og" forståelse. Sist, men ikke minst, er det viktigste grunnlaget en minoritetspolitikk må bygge på respekt for grunnleggende individuelle menneskerettighetene, og sikre at minoritetsgrupper respekterer disse.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleRetten til effektiv deltakelse : Demokratiske dilemmaer ved implementeringen av retten til effektiv deltakelse for medlemmer av nasjonale minoriteteren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2003-07-04en_US
dc.creator.authorHanssen, Gro Sandkjæren_US
dc.subject.nsiVDP::240en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Hanssen, Gro Sandkjær&rft.title=Retten til effektiv deltakelse&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-34938
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo3957en_US
dc.identifier.bibsys021944164en_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata