Stortingets makt : empirisk vurdering av hypotesen om "decline of parliaments" mot data om Stortingets lovbehandling i perioden 1945-96

Abstract

STORTINGETS MAKT. En empirisk vurdering av hypotesen om "decline of parliaments" mot data om Stortingets lovbehandling i perioden 1945-96

Begrepet "decline of parliaments" er nært forbundet med James Bryce (1921), og ett av oppgavens to teorikapitler tar for seg Bryces demokratiteori. Et annet teorikapittel behandler supplerende og konkurrerende hypoteser og teorier, med vekt på litteratur som behandler det norske Stortinget. Her behandles litteratur som i likhet med Bryce hevder Stortingets svakhet og stadige svekkelse, og for å utlede konkurrende hypoteser er det først og fremst hentet støtte i rasjonalistisk teori som spillteori, prinsipal-agent teori og spatial teori.

Fra de ulike beskrivelsene, hypotesene og teoriene er det trukket ut et sett av empiriske forventninger til Stortingets lovbehandling, og disse er først og fremst vurdert mot et egeninnsamlet datamateriale om Stortingets framleggings-, endrings- og avvisningsaktivitet gjennom perioden fra 1945 til 1996.

I behandlingen av Stortingets makt er Stortinget dekomponert i partier. De empiriske vurderingene ga liten støtte til hypotesen om Stortingets svakhet og svekkelse, og bruk av rasjonalistisk teori ga et langt bedre grunnlag for å utlede valide hypoteser om årsaker til variasjoner i Stortingets makt.