Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:23:29Z
dc.date.available2013-03-12T09:23:29Z
dc.date.issued1997en_US
dc.date.submitted2002-10-01en_US
dc.identifier.citationHeimvik, Trond. EU og Sentral- og Øst-Europa i det europeiske sikkerhetskomplekset. Hovedoppgave, University of Oslo, 1997en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/14083
dc.description.abstractEU og Sentral- og Øst-Europa i det europeiske sikkerhetskomplekset. Analyse av EUs konfliktforebyggende tiltak i forhold til Sentral- og Øst-Europa etter den kalde krigen. Problemstillingen for denne oppgaven er todelt. For det første skal jeg gi et bilde av hvordan EU har orientert seg i forhold til de sentral-og Østeuropeiske statene (SØE)- omfanget av de økonomiske, politiske og militære disposisjonene, samt karakteren av interaksjonen mellom EU og SØE. I analysen av EUs østpolitikk bruker jeg såkalt sikkerhetskompleksanalyse. Denne modellen, slik Butan (1991) har utviklet den, er en viktig metode for å studere europeisk sikkerhetspolitikk etter den kalde higen. Modellen bygger på Waltz' realisme på den ene siden og nyliberalisme og integrasjonsteon pa den andre. Denne modellen er sentral for oppgaven fordi den kan gi oss verdifull innsikt i sikkerhetsdynamikken i dagens Europa. Av sikkerhetskompleksmodellen utleder jeg tre sentrale variabler, nemlig makt, frykt og gjensidig avhengighet. Antagelsen er at disse variablene kan fange opp mønsteret i den pågående interaksjonen mellom EU og SØE. Den andre delen av problemstillingen går ut på å forklare EUs utenrikspolitiske orientering i forhold til SØE. Variablene som jeg bruker her er læring/spillover, "endringer av maktforhold", "interdependens" og "ny spenningsstruktur". De tre sistnevnte variablene bygger i stor grad på de ovennevnte sikkerhetskompleksvariablene, men operasjonaliseres ulikt. Den empiriske analysen avdekket en del sentrale forhold. Utgangspunktet mitt var at EUs østpolitikk under den kalde krigen hadde et ad hoc-preg, idet det ikke fantes noe enhetlig konsept for SØE. Analysen viste at en mer saksrettet politikk helt klan er blitt erstattet med en mer enhetlig østpolitikk. Den strategien som EU har benyttet seg av overfor SØE, synes å sikte mot etablering av et desentralisert konsentrisk system, der EU spiller rollen som det dynamiske sentrumet i det framvoksende europeiske sikkerhetskomplekset. I dette systemets ytterste periferi befinner Russland og SUS seg, mens SØE inngår som en "buffer", mellom EU og Russland. Sikkerhetskompleksmodellen viser at SØE-statene har vært et objekt for EUs østpolitikk. De er blitt traktet inn i et mer eller mindre forpliktende EU-samarbeid, som spenner fra det økonomisk-politiske til det militære området. Men SØE har ikke inngått i dette samarbeidet som likeverdige partnere. Analysen med de tre variablene illustrerer dette. Analysen av indre forholds betydning for EUs utenrikspolitiske orientering viste at læring/spillover har spilt en forholdsvis sentral rolle for utviklingen av FUSP og EUs felles handling i forhold til SØE. Spillover'en har vært knyttet til i hilsen grad læring og interessedefinering har ført til forsterket samarbeid mellom EU-medlemmene. På det funksjonelle området kom læring sterkest til uttrykk ved det tette forholdet mellom økonomiske eg sikkerhetspolitiske sider ved EUs omgivelser. På det politiske området har hovedsakelig kommisjonen vært blant de viktigste pådriverne for styrket samarbeid. I forbindelse med forklaringer på systemnivå, trekk ved karakteren av det internasjonale systemet (eksogene forhold) så jeg på de variablene endringer i maktforholdene. ny spenningsstruktur og interdependensforholdet mellom statene. Den kalde krigens avslutning har ført til nye rammebetingelser for den europeiske sikkerhetspolitikken. Endringer i omgivelsene har medført endringer i det europeiske sikkerhetskomplekset. Men ennå henger rester av "overlay-situasjonen' fra Den kalde krigen igjen. Russland og spesielt USA er fremdeles en vesentlig maktfaktor å regne med i europeisk sikkerhetspolitikk. Dette gjelder framfor alt på det militærpolitiske området. Stormaktenes forholdsvis tunge posisjoner i regionen dekker over noe av den lokale sikkerhetspolitiske dynamikken i sikkerhetskomplekset, noe som innebærer at det fremdeles er vanskelig å peke ut et eget selvstendig europeisk sikkerhetskompleks. Poenget er at USA og Russland spiller en vesentlig rolle i det europeiske sikkerhetskomplekset. I dette sikkerhetskomplekset har fiendskap blitt erstattet med en større grad av vennskap og konfliktløsende normer. Det har derfor vært viktig å understreke institusjonenes rolle i sikkerhetskomplekset. Det institusjonelle aspektet kommer i hovedsak til uttrykk gjennom EU, NATO og OSSE. Men også institusjonelle ordninger der SØE-statene er med, som Stabilitetspakten, Europa-avtalene og det militærpolitiske samarbeidet, står sentralt. EU har imidlertid fått en helt fundamental betydning i det europeiske sikkerhetskomplekset, siden politiske og økonomiske dimensjoner ved sikkerheten i stigende grad har blitt fanget opp i politikken etter Den kalde krigen. Det betyr ikke at militære virkemidler har mistet sin funksjon. Tvert imot viser den pågående debatten om NATO-utvidelse, Jugoslavia-tragedien og diskusjonen om forholdet mellom Vestunionen og NATO at militærpolitikk langt i fra er overflødig. Men militærpolitikk sees nå i et videre perspektiv, der politisk stabilisering, demokrati og markedsøkonomi inngår i de militære betraktningene.nor
dc.language.isonoben_US
dc.subjecthovedoppgave statsvitenskap DEWEY: Europa:sikkerhetspolitikk: Europa:utenrikspolitikk:en_US
dc.titleEU og Sentral- og Øst-Europa i det europeiske sikkerhetskomplekset : analyse av EUs konfliktforebyggende tiltak i forhold til Sentral- og Øst- Europa etter Den kalde krigenen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2003-07-04en_US
dc.creator.authorHeimvik, Tronden_US
dc.subject.nsiVDP::240en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Heimvik, Trond&rft.title=EU og Sentral- og Øst-Europa i det europeiske sikkerhetskomplekset&rft.inst=University of Oslo&rft.date=1997&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-34955
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo393en_US
dc.identifier.bibsys971900957en_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata