Samordning, konflikt og konfliktløsning i forholdet mellom forvaltningsnivåene under den lokale planlegging

Abstract

«SAMORDNING, KONFLIKT OG KONFLIKTLØSNING MELLOM FORVALTNINGSNIVUENE UNDER DEN LOKALE PLANLEGGING» Kapittel 1: Inneholder en generell introduksjon av tema (lokal langtidsplanlegging) og problemstilling (hva kjennetegner samordning, konflikt og konfliktløsning i forholdet mellom forvaltningsnivåene under lokal planlegging). Kommuneplanprosessene i Eidsvoll og Nannestad introduseres som case.

Kapittel 2: Presentasion av teori. Jeg benytter meg av autonomi-, integrasjon og stifinnermodellen som analytiske utgangspunkt. Førstnevnte er utviklet av Fruncesco Kjellberg, sistnevnte av Harald Baldersheim. Modellene gir grove karakteristikker av hva som kjennetegner forholdet mellom forvaltningsnivåene. For å kartlegge modellenes beskrivende evne, brukes tre aktørperspektiver nærmest som en operasjonolisering av disse «rammemodellene». Aktørperspektivene gir alternative og komplementaare beskrivelser av hva som kjennetegner konkrete beslutningsprosesser. Modellene refereres til som planlegging preget av henholdsvis forhandlinger, rasjonelle beslutninger og lasring.

Kapittelet avsluttes med en utledning av hypoteser. Hypotesene knyttes til kriterier som institusjonene mønstre, trekk ved deltagelsesmønstre og koordineringsmekanismer.

Kapittel 3: Redeg.iørelse for oa kritikk av metode. Oppgaven baseres p& case- studium og kvalitativ metode. Det empiriske materialet består av skrevne saksdokumenter i de to kommuner, samt fra Akershus Fylkeskommune. Plandokumenter og retningslinjer på de ulike forvaltningsnivder studeres også. I tillegg benyttes bøker og artikler. Dokumentanalysen følger prinsippene for kvalitativ innholdsanalyse.

Jeg foretar intervjuer av politikere og administrasjonsansatte i de to kommuner. En representant for fylkeskommunen intervjues også

Siste del av kapittelet gir en operasjonalisering av variablene som inngår i hypotesene.

Kapittel 4: Empirisk redeaiørelse for planprosessene i Eidsvoll og Nannestad kommune. Empirikupittelet er disponert etter spørsmål som er sentrale i problemstillingen. I begge kommuner reises sparsmdl om hva som kjennetegner deltzgelsesmønstre. konfliktnivd og samordning i forbindelse med langsiktig planlegging Det spørres også om det skjer en utvikling i konfliktnivå og samordningsmekonlsmer underveis.

Det viser seg at de to kommuner har gjennomført noe ulike plonprosesser. Forskjellene kommer først og frem frem ved at Eidsvoll har vaart mer aktiv som lokal rammesetter. Kommunen har i sterkere grad enn Nannestad kjempet for sine ønsker og prioriteringer. Nannestad har vahrt en mer forsiktig deltager, som også hor mottatt flere detaljkommentarer fra innsigelsesmyndighetenes side underveis.

Kapittel 5: Analyse av kommuneplanprosessene. Analysen foretas i to trinn. Jeg vurderer først hvorvidt det er forhandiingsmodellen, den rasjonelle modell eller laaringsmodellen som best beskriver planleggingen som beslutningsprosess. De konklusjoner jeg her kommer frem til, brukes til å fange opp de mer generelle trekk ved forholdet mellom forvaltningsnivsene. Det empiriske materialet vurderes da opp mot autonomi-, integrasjon-, og stifinnermodellen. Strukturen i kapittelet bygger på at modellene utleder ulike svar på de spørsmål som kan utledes fra problemstillingen. Mine resultater tyder på at «blandingsforholdet» mellom modellenes beskrivende evne er forskjellig i kommunene. Generelt og forenklet kan det sies at forhandlingsmodellen- og dermed autonomimodellen- fanger inn mange trekk ved planprosessen i Eidsvoll. I Nannestad er den rasjonelle modell- og dermed integrasjonsmodellen- bedre til å sette de empiriske funn inn i et overordnet rammeverk. Planle5;B5Jing preget av lagring er ikke et spesielt fremtredende trekk i noen av kommunene. Stifinnermodellens beskrivende evne tar likevel i seg enkelte fragmenter av trekk ved pionprosessene.

Kapittel 6: Hva kan forklare forskieller mellom trekk ved plunlegaingasprosessene i de to kommuner? I oppgavens siste kapittel endres anolysefokus noe. Jeg tur sikte på å nærme meg en forklaring av hvorfor plonprosessene i de valgte kommuner foregikk på ulike måter. To typer forkloringsfaktorer anvendes; strukturelle og institusjonene forhold.

Konklusjonene Jeg kommer frem til, er at planerfaringer og organisering er viktige når forskjeller mellom prosessene skal forklares. Dette er kriterier som hører inn under «institusjonene forhold». Strukturelle kjennetegn kan i mindre grad forklare ulikhetene.