Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:20:46Z
dc.date.available2013-03-12T09:20:46Z
dc.date.issued1996en_US
dc.date.submitted2002-10-01en_US
dc.identifier.citationHansen, Helene Møller. Torsk & teori. Hovedoppgave, University of Oslo, 1996en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/13952
dc.description.abstractTORSK & TEORI. EN SPILLTEORETISK ANALYSE AV KONFLIKTEN MELLOM NORGE OG ISLAND OM RETTEN TIL Å FISKE I "SMUTTHULLET" I BARENTSHAVET OG I VERNESONEN VED SVALBARD. Problemstillingen var: Hvorfor ble konflikten mellom Norge og Island om retten til å fiske i "Smutthullet" i Barentshavet og i fiskerivernsonen rundt Svalbard, trappet opp til et nivå der det sommeren og høsten 1994 ble kuttet trål og skutt med kaldgranater. Sommeren 1994 ble "Torskekrigen" trappet opp fra et nivå der partene brukte diplomatiske kanaler for å fremme krav og protester, til en situasjon der Kystvakten ble brukt til å kutte trål og skyte med kalddgranater. I denne oppgaven er det opptrappingen av konflikten, fra diplomati til bruk av tvangsmakt, som fokuseres. Problemstillingen er forsøkt belyst ut fra et rasjonalistisk perspektiv på konflikter. Først har jeg gjort rede for den historiske bakgrunnen og de juridiske rammene for "Torskekrigen". Uttalelser fra embetsmenn samt utenriksministrene og fiskeriministrene i Norge og Island ble brukt som bakgrunn for hypoteser om statenes preferanser. Ut fra preferansene har jeg satt opp tre scenarier for konflikten om "Smutthullet" og fiskerivernsonen. Hensikten har vært å rekonstruere "Torskekrigen". Trusselbildet i konflikten er undersøkt ut fra kriteriene om troverdighet, relevans og alvorlighet. Til sist i analysen er analysemodellen gjort mindre restriktiv ved å lempe - på forutsetningene om fullstendig informasjon og Norge som enhetlig aktør. Jeg har altså isolert noen hovedelementer i analysen av "Torskekrigen. Jeg argumenterer for at disse er mer fruktbare enn andre gitt min problemstilling. Analysen fungerer derfor som et filter for forståelse av konflikten. Datamaterialet jeg har brukt i oppgaven er i stor grad hentet fra aviser og tidsskrifter. Jeg har prøvd å være bevisst faren for skjevhet i favør av norske myndigheters vurdering av konflikten, siden storparten av materialet kommer fra den norske pressen. Her vil jeg oppsummere funnene i oppgaven: (1) Island var i en anstrengt økonomisk situasjon, der mangelen på torsk i eget farvann førte islendingene til "Smutthullet" og Svalbard-sonen for å øke nasjonalinntekten. Island fant støtte i Havrettskonvensjonen fra 1982 til å fiske i "Smutthullet". Norge ville handle i strid med folkeretten om myndighetene forsøkte å regulere fisket der med bruk av tvangsmakt. (2) Uenigheten om tolkningen av Svalbard-traktaten ligger i bunnen av konflikten. (3) Norge hadde lenge regulert fisket i vernesonen med kun inspeksjon og advarsler. En forsiktig norsk praksis i området bidro til å skape en stilltiende enighet internasjonalt om Norges rett til å regulere fisket i området. Atferd som ville bli straffet med bøter og fengsel i Norges 200-millsone ble sett gjennom fingrene med i vernesonen. Islandske redere utfordret denne forsiktige norske reguleringspraksisen i vernesonen ved å øke antall fartøy som fisket i området. Myndighetene på Isalnd hevdet at de ikke støttet dette fisket, uten at de ellers la bånd på rederne. (4) Norges myndigheter besluttet å ta i bruk harde virkemidler i vernesonen for å gjøre trusselen om intervensjon mot ulovlig fiske effektiv. Senere utvidet myndighetene reguleringspraksiseni vernesonen fra inspeksjon og advarsler til bruk av tvangsmidler mot fartøy uten kvoter. Det siste funnet har jeg undersøkt nærmere i utvidelsen av analysen. Jeg fremmer en arbeidshypotese om at Norge ikke kunne sees som en enhetlig aktør i konflikten med Island omfiskerivernsonen rundt Svalbard. Jeg finner to ulike svar som begge får noe støtte i det empiriske materialet: (a) Norge kan ha hatt et agentproblem med Kystvakte i vernesonen. Kystvakten har et motiv til å regulere hardt, og reguleres ved hjelp av rammebevilgninger - noe som kan gi et incentiv til å frigjøre midler fra patruljering i vernesonen til andre aktiviteter. Datamaterialet som støtter arbeidshypotesen er dog ikke sterkt. Det øvrige empiriske materialet peker i retning av at det var norske myndigheter som besluttet å trappe opp konfliktnivået i fiskerivernsonen. Norge har ved flere anledninger advart Island om at reglene i vernesonen vil bli håndhevet strengt, og opptrappingen kan sees som et forsøk fra norske myndigheter på å gjøre denne trusselen effektiv.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleTorsk & teori : en spillteoretisk analyse av konflikten mellom Norge og Island om retten til å fiske i "Smutthullet" og vernesonen ved Svalbarden_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2003-07-04en_US
dc.creator.authorHansen, Helene Mølleren_US
dc.subject.nsiVDP::240en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Hansen, Helene Møller&rft.title=Torsk & teori&rft.inst=University of Oslo&rft.date=1996&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-34834
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo322en_US
dc.identifier.bibsys961131489en_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata