Abstract
Trafficking, eller handel med mennesker fikk tidlig plass på EUs agenda. Tatt i betraktning at stadig flere ofte for trafficking hadde sitt opphav i stater som søkte medlemskap i EU, var trafficking et problem som ikke bare utfordret EU forhold til grensekontroll og straffeforfølgning av organiserte kriminelle, men også i forhold til sosialpolitiske spørsmål.
Oppgaven betrakter feminisering av fattigdom som årsak til trafficking, og ønsker å se hvorvidt EU også delte dette synet da organisasjonen iverksatte tiltak i kampen mot trafficking på midten av nittitallet. Selv om arbeidet med å reformere og pusse opp øst-blokk statene som begynte i 1989 hadde kvinnepolitiske saker på agendaen, ønsker oppgaven å isolere trafficking og se på konkrete tiltak i forhold til dette menneskerettighetsbruddet.
For å kunne si noe om EUs ståsted, har oppgaven valgt å benytte seg av Barbara Hobsons modell som tar for seg anerkjennelse av den uøkonomiske borgeren i EU. Denne videreføringen av Nancy Frasers dikotomi; anerkjennelse og omfordelig benyttes på det oppgaven betrakter som EUs ”skrivebord”; handlingsplanene fra 1996 og 1998.
Om EU anerkjenner feminiseringen av fattigdom, kan også forbyggende tiltak iverksettes.
For å unngå en debatt om hvordan EU bør være sosialpolitisk sett, har oppgaven valgt å benytte seg av Tvedts ”godhetsregime”. Ved å se på EUs handlinger i et bistandsperspektiv, kan oppgavens problemstilling besvares. Årsaken til at EUs tiltak mot trafficking fikk så liten effekt kan besvares ved å gå ned på aktørnivå, en mulighet Tveds betraktninger gir, siden ”godhetsregimet” omfatter maktstrukturer, institusjoner og aktører.
Analysen av EUs anerkjennelse av feminisering av fattigdom bidrar til å åpne for en ny forståelse av de frivillige organisasjonenes rolle i menneskerettighetsspørsmål. Mangel på informasjon og direkte makt fra EUs side kan utnyttes av organisasjoner som selv sliter med å overleve økonomisk. ”Godhetsregimet” åpner for å kunne betrakte organisasjonen nærmere, noe oppgaven gjør ved å benytte seg av Cooley og Rons artikkel; ”The NGO Scramble” .
Her blir de frivillige organisasjonene og EUs rolle analysert i et politisk økonomiperspektiv.
Avhendighetsforholdet mellom å ”få jobben gjort” og behovet for finansielle midler for å overleve, er årsaker som kan bidra til å forklare hvorfor EUs tiltak i kampen mot trafficking hadde så liten effekt.