Abstract
I førti år var Tyskland delt av jernteppet mellom øst og vest. Det faktum at dette store landet i Europas midte har to nære historier, gjør landet til et svært interessant case for dem som interesserer seg for samfunnsvitenskapelige holdningsdata. I hvor stor grad har delingen av Tyskland gjort østtyskere og vesttyskere vesensforskjellige fra hverandre?
Tidligere forskning fra Tyskland viser at borgerne i det tidligere DDR har lavere tillit til landets demokratiske institusjoner og at de ikke er like fornøyde med demokratiet som sine landsmenn i vest (Campbell 2004:408; Maier 2003:7). Denne oppgaven undersøker om en forholdsvis ny statsvitenskapelig forklaringsvariabel sosial kapital kan forklare noe av variasjonen i institusjonell tillit og fornøydhet med demokratiet som vi vet finnes mellom de østlige og vestlige tyske delstatene. Sosial kapital forstås her som et tett nett av bånd og kontakter mellom mennesker som lar dem realisere sine felles mål på en mer effektiv måte (Stolle 2003:19).
Oppgaven tar blant annet utgangspunkt i tidligere forskning som viser at innbyggere i postkommunistiske land jevnt over skårer lavere på sosial kapital-indekser enn innbyggere i Vesten. I henhold til den såkalte teorien om diktaturers ødeleggende effekt på sosial kapital skyldes dette at stater som har vært underlagt autoritære styresett, vil ha et lavere nivå av sosial kapital enn stater med lang tradisjon for demokrati. Denne oppgaven tester denne forventningen empirisk på tilfellet Tyskland.
Den kvantitative analysen viser signifikante forskjeller i sosial kapital mellom innbyggerne i henholdsvis Øst- og Vest-Tyskland når man kun ser på bivariate sammenhenger. Når man inkluderer konvensjonelle kontrollvariabler i analysen, viser det seg imidlertid at andre forhold er viktige for respondentens sosiale kapital, deriblant inntektsnivå og grad av religiøsitet. Fordi vesttyskere tjener mer og er mer religiøse enn østtyskerne, har de høyere sosial kapital ikke fordi de bor i vest som sådan.
Kontrollert for konvensjonelle strukturvariabler er sosial kapital altså rimelig jevnt fordelt mellom øst og vest. Derfor kan variabelen sosial kapital heller ikke forklare de forskjeller i institusjonell tillit og fornøydhet med demokratiet som denne oppgaven tok utgangspunkt i selv om sosial kapital viste seg å være en sterk determinant til de nevnte avhengige variabler. Når sosial kapital er likt fordelt i to grupper - kontrollert for strukturelle forhold - kan ikke sosial kapital brukes til å forklare forskjellene mellom disse to gruppene. Derfor er det ikke lav sosial kapital som har skylda for østtyskernes lavere tillit til politiske institusjoner og manglende fornøydhet med demokratiet.