Sammendrag
Gerhard Schröders kategoriske nei til krigen mot Irak fikk debatten om Tysklands utenrikspolitiske retning til å blusse opp. I denne oppgaven har jeg forsøkt å finne svar på om Tyskland under Gerhard Schröders ledelse har forlatt grunnleggende prinsipper i tysk utenrikspolitikk.
De grunnleggende prinsippene operasjonaliseres etter en gjennomgang av tysk etterkrigshistorie, og deles inn i kategoriene mål, midler og stil. På bakgrunn av denne kategoriseringen har jeg deretter foretatt en kvalitativ analyse av sikkerhets- og forsvarspolitikken i EU og NATO, den tyske deltakelsen i militæroperasjoner utenfor NATO-området, samt det jeg mer oppsummerende har kalt Tysklands utenrikspolitiske stil.
De ulike kontinuitet- og endringsmønstrene blir i oppgavens andre del forsøkt forklart gjennom neorealisk, utilitaristisk-liberal og konstruktivistisk teori.
Oppgavens konklusjon er at kontinuitet preger tysk sikkerhets- og forsvarspolitikk, men at Tyskland under Gerhard Schröders ledelse har forlatt enkelte prinsipper. Enkelte av endringene kan imidlertid forklares ut fra et ønske om kontinuitet, derav oppgavens tittel.
Konklusjonen fra den teoretiske analysen er at både neorealistisk og konstruktivistisk teori kan bidra til å forklare kontinuitet- og endringstendensene.