EUs sikkerhetsdimensjon og nasjonal endring : en analyse av endringene i finsk sikkerhetspolitikk gjennom deltagelse i EUs sikkerhetssamarbeid

Abstract

Formålet med oppgaven har vært å studere endringene i Finlands sikkerhetspolitikk etter at landet ble medlem av EU og om disse kan sies å utgjøre en sosialiseringsprosess. Jeg har undersøkt hvorvidt deltagelsen i EU har påvirket de nasjonale preferanser, den institusjonelle organisering og synet på sikkerhetssamarbeidet i EU. Videre har jeg undersøkt på hvilken måte og i hvilken grad EU har bidratt til endringene. Dette er gjort gjennom en analyse av de sikkerhetspolitiske endringene i Finland etter landet ble medlem av EU i 1995 og fram til høsten 2004. Jeg har gjort dette ved å benytte meg av en teoretisk modell som antar at sosialiseringen av stater vil foregå gjennom interessebasert og idébasert endring.

I det første analysekapitlet stilte jeg spørsmålet om endringene i finsk sikkerhetspolitikk kunne forklares som instrumentell tilpasning ut fra gitte nasjonale preferanser. De empiriske observasjonene viste at mange av endringene som er blitt foretatt i finsk sikkerhetspolitikk kan forklares ut fra nasjonale behov som motiverende faktorer. Imidlertid viste også enkelte empiriske observasjoner at de finske myndigheter har endret sitt syn på den europeiske sikkerhetsdimensjon. Dette innebærer både et endret syn på sikkerhetssamarbeidet rolle i Europa, på hva det bør inneholde og hvordan det bør utvikles. I det andre analysekapitlet undersøkte jeg derfor om endringene i finsk sikkerhetspolitikk kunne forklares som idébasert endring ut fra en europeisk løsningsforståelse.

Selv om mønsteret i endringsprosessen samsvarer med sosialiseringsmodellen ved at sikkerhetspolitikken har vært endret gjennom både interessebasert og idébasert endring, betyr dette ikke at Finland har fullt ut internalisert en felles, europeisk løsningsforståelse. Motstanden mot inkluderingen av en felles forsvarsklausul i grunnlovstraktaten illustrerer at det ikke nødvendigvis er hensynet til felles europeiske interesser som veier tyngst, dersom dette strider mot nøytralitetsprinsippet i finsk sikkerhetspolitikk. En felles løsningsforståelse vil derfor ikke være fullt internalisert på det nasjonale nivået dersom ikke Finland foretar mer dyptgripende endringer fundert på samme verdigrunnlag som EUs sikkerhetsdimensjon bygger på.

Studien av Finlands sikkerhetspolitikk viser at EU har hatt en viss sosialiserende effekt. Det kan vise seg at stater ikke lenger utformer sin sikkerhetspolitikk ut fra rene nasjonale egeninteresser, men også med bakgrunn i et felles verdisett. Interessebasert perspektiv antar at innen high politics -områder som utenriks- og sikkerhetspolitikk vil nasjonale interesser før eller siden blokkere integrasjon, og en felles europeisk sikkerhetspolitikk forekommer ut fra et slik syn som ikke-eksisterende (Peterson & Sjursen 1998:177). Funnene i denne oppgaven viser derimot at EUs sikkerhetsdimensjon er reell og har økende betydning for hvordan medlemsstatene, i dette tilfelle Finland, utformer og organiserer sikkerhetspolitikken på nasjonalt nivå. Dette viser at sosialisering er relevant på dette politiske feltet, selv om det er vanlig å hevde at stater er immun for påvirkning på dette feltet.