Abstract
Denne studien tar for seg ny ”Lov om helsepersonell ”, som ble vedtatt 1.juli 2000. Lovendringen er et resultat av en oppmykning av Sysselsettingslovens §§ 26 og 27. Inntil denne loven ble vedtatt var slik utleie av helsepersonell, som hovedregel, forbudt i Norge. Den nye loven innebar dermed en liberalisering av eksisterende utleieregler, i det at den åpnet for at private aktører kunne formidle vikartjenester, også helsepersonell.
Ny "Lov om helsepersonell" omfatter alle typer helsepersonell. Sykepleiere utgjør imidlertid den største gruppen av slike utleide medisinske vikarer. Denne studien er begrenset til innleie av sykepleievikarer på et større sykehus i Østlandsområdet. Jeg presiserer at det rettes fokus mot innleie og ikke utleie av arbeidskraft. Fokuset er på avdelingene som benytter seg av denne tjenesten, de som leier inn, og ikke på vikarbyråene, de som leier ut.
Dette er en analytisk beskrivende studie, hvor jeg på avdelingsledernivå har studert noen effekter av lovendringen. For å belyse noen sider ved bruken av vikarbyråer, og effekter av slik bruk, har jeg tatt utgangspunkt i to organisasjonsteorier, det rasjonelt -instrumentelle og det kulturelt - institusjonelle. Ved å benytte meg av disse to teoriene, belyser jeg noen viktige aspekter ved avdelingens indre liv: struktur/demografi og kultur. Hvordan finner vikarene sin plass her?
De siste årene har vi sett et stadig økende fokus på økonomi i offentlig sektor . Helsesektoren er intet unntak. Problemstillingen i denne studien tar utgangspunkt i effekter og implikasjoner knyttet til reformbølgen New Public Management(NPM). En antatt hovedhypotese i NPM – reformer er at de skal ha positive effekter på hovedmålet kostnadseffektivitet, og ikke negative sideeffekter på andre mål. Slike sideeffekter defineres her som arbeidsforhold og tjenestekvalitet. Spørsmålet som stilles i denne sammenheng er: Hvilke konsekvenser har lovendringen hatt på avdelingens økonomi, arbeidsforhold og tjenestekvalitet? Har lovendringen ført til at sykehusavdelingene når sine mål på en mer effektiv måte enn før? Denne oppgaven setter et spørsmålstegn ved om lovendringen er så kostnadseffektiv som forventet ut fra NPM.