Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:21:57Z
dc.date.available2013-03-12T09:21:57Z
dc.date.issued2004en_US
dc.date.submitted2004-10-13en_US
dc.identifier.citationHjermundrud, Karin Bjørkeli. Mellom butikk og beredskap. Hovedoppgave, University of Oslo, 2004en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/13635
dc.description.abstractSammendrag av oppgaven Forsvarsbygg ble opprettet i 2002 som en forvaltningsbedrift under Forsvarsdepartementet. Forut for denne opprettelsen hadde forvaltningen av Forsvarets Eiendom, Bygg og Anlegg (EBA) vært delt mellom Lokale Forvaltningsmyndigheter i Forsvarets Militære organisasjon og Forsvarets Bygningstjeneste. Det ble i 1999 satt ned et utvalg som skulle utrede en omorganisering av eiendomsforvaltningen i Forsvaret, med sikte på å finne en mer hensiktsmessig forvaltningsordning. Resultatet ble Forsvarsbygg og innføringen av kostnadsdekkende husleie i for brukerne av EBA, Forsvaret. Jeg har tatt for meg prosessen frem til opprettelsen i 2002, med fokus på aktiviserings- og defineringsaspektet. Hvem tok initiativ og var styrende i prosessen, og hva var gjeldende oppfatninger av problemer og løsninger? Analysen blir utført ved hjelp av tre organisasjonsteoretiske perspektiver, et instrumentelt-, et kultur- og et myteperspektiv. Det instrumentelle er delt i en hierarkisk- og en forhandlingsvariant. Videre i oppgaven har jeg tatt for meg to atskilte effekter av den nye organiseringsmåten. Hovedfokuset her er på styring, både fra overordnet nivå, fra Forsvaret og internt i Forsvarsbygg. I tillegg har jeg tatt for meg hvordan samhandlingen mellom eiendomsforvaltningen og primærvirksomhetene i Forsvaret ser ut til å fungere etter innføringen av ny forvaltningsordning. Effektene er analysert ut fra de samme teoretiske perspektivene som prosessen. Første del av analysen viser at det var enkelte motsetninger i utredningsgruppen. Det var i hovedsak to fronter, der diskusjonen gikk mellom dem som ønsket en organisasjon underlagt Forsvarets Militære organisasjon og dem som ønsket en organisasjon direkte under Forsvarsdepartementet. Sistnevnte gruppe ”vant frem” og dette preget også stortingsbehandlingen og den påfølgende interne prosessen. Hvert av de tre teoretiske perspektivene belyser ulike sider ved denne prosessen, og de utfyller hverandre. Den hierarkiske varianten av det instrumentelle perspektivet forklarer hvordan initiativet til endring kom fra toppen, ved Forsvarsdepartementet og ledelsen av Forsvarets Bygningstjeneste, og hvordan ledelsen i faser av prosessen hadde sterkt kontroll. Forhandlingsvarianten forklarer tautrekking og diskusjoner som et resultat av ulike syn ut fra hvor man jobbet. Kulturperspektivet kan forklare hvordan det var ulike normer for hvilke standpunkter det var passende å innta avhengig av hvilken institusjon man var en del av. I tillegg brukes en alternativ kulturhypotese om et ”window of opportunity” som gjorde prosessen til en del av den større forsvarsreformen. Myteperspektivet viser at omgivelsenes påvirkning var stor, både gjaldt dette i oppfatninger av problemer, og i hvilke løsninger det ble fokusert på som mulige valgalternativer. På effektsiden ser vi at detaljstyringen fra overordnet departement har blitt forholdsvis stor, men det synes ikke som dette kommer av omorganiseringen av eiendomsforvaltningen, men i hovedsak av integreringen av forsvarsledelsen i departementet. Denne styringen kan forklares ut fra alle de tre perspektivene og gjenspeiler behov for å vise muskler og sikre innflytelse for forsvarsinteressene også etter at Forsvarsbygg ble opprettett. I tillegg viser den ulik kultur for styring og hvordan dette også kan være kompatibelt med reformer inspirert av New Public Management gjennom ”make the managers manage” og større grad av rapportering og kontroll ovenfra. Internt ser vi at styrets rolle oppleves litt forskjellig, og at etableringen av en konsernmodell med en linjeorganisasjon og to prosjektorganisasjoner byr på spesielle utfordringer. I forhold til samhandling med Forsvaret ser vi at det var en villet og intendert utviklingen at den vertikale styringen er erstattet med en horisontal styring gjennom et kunde/ leverandør forhold. Dette stemmer godt med de instrumentelle forutsetningene, mens problemene med innføringen av den nye forvaltningsordningen i større grad forklares ved hjelp av kultur- og myteteoriene. Det tar tid å snu en kultur, og en del av de nye momentene har blitt symboler på en utvikling mot en moderne eiendomsforvaltning i Forsvaret.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleMellom butikk og beredskap : en casestudie av opprettelsen av Forsvarsbyggen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2012-03-22en_US
dc.creator.authorHjermundrud, Karin Bjørkelien_US
dc.subject.nsiVDP::240en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Hjermundrud, Karin Bjørkeli&rft.title=Mellom butikk og beredskap&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2004&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-10184en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo21338en_US
dc.contributor.supervisorTom Christensenen_US
dc.identifier.bibsys050150588en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/13635/1/21338.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata