Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:18:07Z
dc.date.available2013-03-12T09:18:07Z
dc.date.issued1994en_US
dc.date.submitted2002-10-01en_US
dc.identifier.citationMjaaland, Vibeke. Oppløsningen av Tsjekkoslovakia. Hovedoppgave, University of Oslo, 1994en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/13577
dc.description.abstractOPPLØSNINGEN AV TSJEKKOSLOVAKIA: en sammenlignende studie av politisk kultur i Tsjekkia og Slovakia Tema for oppgaven var oppløsningen av Tsjekkoslovakia. Etter oppløsningen har det rådet uenighet omkring hvorvidt oppløsningen av Tsjekkoslovakia var et resultat av elitemanipulasjon, eller om det var et resultat av dypere spenninger og forskjeller mellom tsjekker og slovak. I hovedoppgaven har jeg forsøkt å utforske muligheten for det andre alternativet. Formålet med hovedoppgaven var å se på om det var forskjell i politisk kultur mellom tsjekker og slovak, og om en slik forskjell kunne belyse oppløsningen av Tsjekkoslovakia. Jeg benyttet Schöpflins modell om de postkommunistiske samfunns ulike politiske kulturer som analyseredskap. Schöpflin ser på de politiske konfliktene som oppstod i de første årene etter kommunismens fall i hovedsak som et resultat av en kamp mellom representanter for ulike politiske kulturer. Disse kjempet om hvem som skulle bestemme hvilket institusjonelt rammeverk landene skulle få. Kan så oppløsningen av Tsjekkoslovakia forstås innenfor konteksten som Schöpflin legger til grunn? Kan oppløsningen av Tsjekkoslovakia sees som et resultat av en politisk konflikt som oppstod mellom tsjekker og slovak på grunn av store spenninger og forskjeller mellom dem, der denne forskjellen i hovedsak gikk på forskjell i politisk kultur, og der denne forskjellen gjorde at tsjekker og slovak ønsket forskjellige institusjonelle rammeverk for staten? Den kvantitative analysen i oppgaven viste at det i perioden rett før oppløsningen var stor forskjell i politisk kultur mellom tsjekker og slovak. I tråd med Schöpflins antakelser ble det funnet ulike typer politiske kulturer i Tsjekkia og Slovakia. De ulike typene politiske kulturer stemte likevel ikke helt overens med Schöpflins modell. Det ble funnet to hovedtyper av politisk kultur - en liberal og en paternalistisk. Det ble funnet indikasjoner på at tsjekkerne var mer liberale, mens slovakene var mer paternalistiske. Det var også indikasjoner på at den liberale politiske kulturen var sterkere i Tsjekkia, mens den paternalistiske politiske kulturen var sterkere i Slovakia. I den kvantitative analysen ble det også sett på borgernes holdninger til de nye institusjonene i lokalforvaltningen. Tsjekkia og Slovakia hadde innført forskjellige lokalforvaltningssystem, slik at borgerne fra de to landene vurderte forskjellige system. I Slovakia var systemet sentralisert, politisert og personorientert, mens man i Tsjekkia hadde et mer autonomt, administrativt og "upersonlig" lokalforvaltningssystem. Resultatene fra analysen viste at det var forskjellige grupper i Tsjekkia og Slovakia som sluttet opp om de ulike institusjonene. Det var de som tilhørte den liberale politiske kulturen som støttet opp om de nye institusjonene i lokalforvaltningen i Tsjekkia, mens det var de som tilhørte den paternalistiske (etatistiske og tradisjonelle) politiske kulturen som støttet opp om de nye institusjonene i lokalforvaltningen i Slovakia. Det virker derfor som om man hadde fått en ordning i Tsjekkia som tilfredsstilte de som tilhørte den liberale politiske kulturen, mens man i Slovakia hadde fått en ordning som tilfredsstilte de som tilhørte den paternalistiske politiske kulturen. Funnene fra den kvantitative analysen viste at oppløsningen av Tsjekkoslovakia i stor grad kunne forstås innenfor den konteksten Schöplin legger til grunn. I hovedoppgaven fant jeg dermed indikasjoner på at oppløsningen av Tsjekkoslovakia reflekterte dyptgående spenninger og forskjeller i den tsjekkoslovakiske stat og samfunn, mer enn bare manipulasjon på eliteplan. I lys av det som kom frem i oppgaven virket det heller som politikerne i Tsjekkia og Slovakia handlet i tråd med sine borgeres ønsker, og at de ikke handlet på tvers av dem. Det virket heller ikke som oppløsningen var et resultat av mange uheldige omstendigheter, men at den var uunngåelig på grunn av at den politiske kulturen, de alminnelige holdningene og den politiske preferansen i Tsjekkia og Slovakia var så forskjellige at en deling ville ha presset seg frem uansett hvilke politikere som hadde sittet ved makten.nor
dc.language.isonoben_US
dc.subjecthovedoppgave statsvitenskap DEWEY: Comparative government: Koalisjoner:komparative regjeringssystemer: Komparativ politikk: Komparative forfatningssystemer:statsvitenskap: Komparative regjeringssystemer:statsvitenskap: Sammenliknende forfatningssystemer:statsvitenskap: Sammenliknende politikk: Sammenliknende regjeringssystemer:statsvitenskap: historie:Tsjekkoslovakia:en_US
dc.titleOppløsningen av Tsjekkoslovakia : en historisk-komparativ studie av tsjekkiske og slovakiske statsdannelsesprosesser med særlig vekt på slovakisk løsrivelseen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2003-07-04en_US
dc.creator.authorMjaaland, Vibekeen_US
dc.subject.nsiVDP::240en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Mjaaland, Vibeke&rft.title=Oppløsningen av Tsjekkoslovakia&rft.inst=University of Oslo&rft.date=1994&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-34429
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo193en_US
dc.identifier.bibsys943042291en_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata