Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:16:00Z
dc.date.available2013-03-12T09:16:00Z
dc.date.issued1994en_US
dc.date.submitted2002-10-01en_US
dc.identifier.citationWisted, Bjørn. En evaluering under lupen. Hovedoppgave, University of Oslo, 1994en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/13557
dc.description.abstract"EN EVALUERING UNDER LUPEN - EN ANALYSE AV LÆREPROSESSEN RUNDT EVALUERINGEN AV NAVFs UTREDNINGSINSTITUTT" Denne oppgaven analyserer læreprosessen omkring en evaluering, og forsøker å gi et bilde av prosessen teoretisk og empirisk. Med utgangspunkt i March og Olsens sykliske modell for læring i organisasjoner har jeg laget en utvidet modell som beskriver læreprosessen omkring og etter en evaluering. Ved hjelp av denne utvidede modellen har jeg så beskrevet og analysert hvordan læreprosessen ved NAVFs utredningsinstitutt forløp etter evalueringen som munnet ut i rapporten Børs - Kontor - Katedral?. Oppgaven gjør i hovedsak bruk av kvalitative metoder, med utstrakt bruk av intervjudata og arkivmateriale, men har også et kvantitativt element gjennom en spørreskjemaundersøkelse. Hovedproblemstillingen er spørrende og åpen: hvordan forløp læreprosessen etter den valgte evalueringen? Jeg vil også forsøke å besvare noen andre spørsmål: ble læreprosessen brutt? Forekom individuell og organisatorisk læring? I hvilket omfang og på hvilken måte ble resultatene brukt? Hva kan forklare det bruksmønsteret som observeres? Jeg vil dessuten forsøke å si noe om hvorvidt evalueringen var vellykket sett fra et bruksperspektiv, et evalueringsfaglig perspektiv, instituttets perspektiv og NAVFs perspektiv. Jeg vil også påpeke hva som kunne vært gjort annerledes i henhold til teorien og analysen for at evalueringen kunne blitt mer vellykket. Læreprosessen rundt evalueringer kan sees på som en prosess som starter med forarbeidet til evalueringen. Så kommer selve evalueringen og evalueringsresultatene. Resultatene føres tilbake til organisasjonen, og det dannes individuelle meninger. Dette er en komplisert prosess som jeg har studert ved å fokusere på tre såkalte filtre: et kognitivt, et politisk og et organisatorisk. Filtrene kan sies å uttrykke de kognitive, politiske og organisatoriske rammer individene handler innenfor. Individenes meninger danner grunnlaget for organisasjonens organiserte kunnskapsbase, som kan kalles organisasjonens meningsfellesskap. Dette dannes gjennom en prosess - klargjøringsprosessen - der de individuelle meningene blir brynt mot hverandre. Meningsfellesskapet danner grunnlaget for nyttegjøringsprosessen, som leder til organisatoriske handlinger. Jeg fant at læreprosessen rundt evalueringen av NAVFs utredningsinstitutt var preget av en grunnleggende tvetydighet i instituttets forhold til evalueringsprosessen og særlig evalueringsrapporten, på den måten at instituttets ansatte var delt i synet på behovet for evalueringen og i synet på evalueringsutvalgets arbeid. Instituttet kom gjennom klargjøringsprosessen heller ikke frem til et enhetlig meningsfellesskap som kunne være et grunnlag for nyttegjøringsprosessen. Meningsfelleskapet var splittet i to hovedfraksjoner. Noen ønsket å avskrive hele rapporten og prosessen med det samme. Andre ønsket å bruke de delene av rapporten som mange var enige om pekte på reelle problemer, og forkaste de delene hvor det var stor enighet om at rapporten ikke holdt mål. Det synes imidlertid ikke som om dette åpenbare alternativet til å forkaste hele evalueringen fikk tilstrekkelig gjennomslag. Fokuseringen på evalueringens svake sider overskygget totalt det som kunnet vært utnyttet til en grundig diskusjon om instituttets organisering og fremtidige utvikling. Likevel har jeg kunnet påvise både individuell og organisatorisk bruk. Siden oppgaven forutsetter at handlinger foretatt på bakgrunn av ny kunnskap krever at kunnskapen er internalisert gjennom læring, viser dette at både organisatorisk og individuell læring har forekommet. Når det gjelder individuell bruk var det særlig snakk om overtalende bruk, selv om også konseptuell bruk forekom. Det var ikke mulig å finne omfattende organisatorisk instrumentell bruk, men evalueringsrapporten har inngått som en av flere faktorer i instituttledelsens arbeid med en rekke administrative forhold, og må dermed kunne sies å ha blitt brukt instrumentelt av organisasjonen. Organisasjoner lages blant annet for å bøte på enkeltmenneskers begrensede rasjonalitet. Hvis det var slik som mange hevdet, at evalueringsrapporten på en rekke viktige punkter ga et mer eller mindre korrekt bilde av forhold ved instituttet som var uheldige, kan det hevdes at instituttet ikke klarte å nyttegjøre seg disse resultatene på en særlig god måte, til tross for den læring og bruk jeg har kunnet observere. Det ble et misforhold mellom diagnose og kur. Instituttet evnet ikke å bruke evalueringsprosessen og evalueringsresultatene på noen vesentlig måte til å takle de utfordringene instituttet stod overfor.nor
dc.language.isonoben_US
dc.subjecthovedoppgave statsvitenskap DEWEY: Brukerundersøkelser:Forskning:en_US
dc.titleEn evaluering under lupen : en analyse av læreprosessen rundt evalueringen av NAVFs utredningsinstitutten_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2003-07-04en_US
dc.creator.authorWisted, Bjørnen_US
dc.subject.nsiVDP::240en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Wisted, Bjørn&rft.title=En evaluering under lupen&rft.inst=University of Oslo&rft.date=1994&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-38449
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo187en_US
dc.identifier.bibsys942957350en_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata