Demokratisering i Egypt : En studie av prosesser og argumenter på veien mot demokrati

Abstract

Utgangspunktet for denne oppgaven er demokratisering i Egypt. Ved å studere aktuelle demokratiseringsprosesser i Egypt søker oppgaven å belyse holdbarheten til tre nyere demokratiseringsteser: det liberale argumentet, institusjoner først argumentet og transformasjonsargumentet. Studien er formet som en casestudie. Først gjennomgås de tre ulike hovedargumentene og forklaringsmodellene for hva som danner grunnlaget for en vellykket demokratiseringsprosess. Dernest blir disse argumentene vurdert i forhold til en analyse av den konkrete utviklingen av demokratiseringsprosessene i Egypt. Utvalget av aktuelle demokratiseringsprosesser baseres på tidligere forskning på demokratisering i Indonesia. Indonesia fungerer dermed som en referansecase.

Studien ønsker å bidra til en bredere forståelse av den politisk viktige demokratiseringen i Egypt, og analyserer nærmere hvordan utviklingen her kan være med på å styrke eller svekke ulike sider ved de tre ulike hovedargumentene for demokratisering. Analysen viser at ingen av de tre argumentene er fullstendig tilbakevist eller bekreftet. Studien argumenterer likevel for at det er transformasjonsargumentet som er best egnet til å forklare utviklingen i Egypt. I motsetning til de to øvrige demokratiseringsargumentene vektlegger dette argumentet de radikale aktørenes deltagelse i demokratiseringen. Argumentet kan forklare hvorfor radikale aktører startet opprøret mot Mubarak på grunnlag av den økonomiske og politiske marginaliseringen under Mubarak. Videre kan argumentet forklare problemer i demokratiseringsprosessen med manglende inkludering av de radikale kreftene i den videre prosessen, begrenset endring av maktforhold og mangel på tilstrekkelige institusjoner for meningsfylt representasjon og kapasitetsbygging. Hovedproblemet til transformasjonsargumentet er imidlertid i hvilken grad det er mulig for de radikale kreftene å få en sentral rolle i demokratiseringsprosessene, gitt deres fragmenterte karakter, manglende organisasjonsferdigheter og de eksisterende maktforholdene.