Abstract
Oppgaven har til hensikt å undersøke og forklare fire norske interesseorganisasjoners lobbystrategier i forbindelse med utformingen av EUs Fornybardirektiv. Statoil, Statkraft, Norsk Hydro og Bellona er valgt ut som caser. Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen gir norske interesseorganisasjoner andre forutsetninger for lobbyvirksomhet enn interesseorganisasjoner i EU-medlemsland. For å fokusere på dette skilles det gjennom hele oppgaven mellom lobbyvirksomhet i beslutningsfasene før nye rettsakter innlemmes i EØS-avtalen: forberedelsesfasen, beslutningsfasen og innlemmelsesfasen.
Med bakgrunn i tidligere litteratur om lobbyvirksomhet i EU identifiseres det seks mulige lobbystrategier, basert på kombinasjonene av dimensjonene handlingsformat og lobbyrute. I hver beslutningsfase utkrystalliserer det seg en hovedtrend for hvordan interesseorganisasjonene drev lobbyvirksomhet: i forberedelsesfasen hadde interesseorganisasjonene en direkte lobbystrategi mot Kommisjonen, i beslutningsfasen en kollektiv lobbystrategi mot Europaparlamentet, mens de i innlemmelsesfasen i begrenset grad drev lobbyvirksomhet mot norske myndigheter. Det kommer også frem tre tydelige avvik fra hovedtrenden: i forberedelsesfasen drev Statkraft lobbyvirksomhet mot Kommisjonen via en konsulent, i beslutningsfasen benyttet Bellona en indirekte lobbystrategi mot Europaparlamentet, og i innlemmelsesfasen benyttet Bellona en kollektiv lobbystrategi
Variablene tilgang, ressurser og interesser blir brukt for å forklare hvorfor interesseorganisasjonene benyttet de overnevnte lobbystrategiene. Alle variablene bidrar til å forklare interesseorganisasjonenes valg av lobbystrategi. For forberedelses- og beslutningsfasen kan de tre variablene benyttes komplementerende for å forklare valg av lobbystrategi, mens variabelen tilgang har størst forklaringskraft i innlemmelsesfasen.
Lobbystrategiene plasseres også i en større teoretisk kontekst. Det vurderes hvordan de overordnede teoriene om europeisk integrasjon, liberal intergovernmentalisme og multi-level governance, kan belyse de empiriske funnene.