• English
    • Norsk
  • English 
    • English
    • Norsk
  • Administration
View Item 
  •   Home
  • Det samfunnsvitenskapelige fakultet
  • Institutt for statsvitenskap
  • Institutt for statsvitenskap
  • View Item
  •   Home
  • Det samfunnsvitenskapelige fakultet
  • Institutt for statsvitenskap
  • Institutt for statsvitenskap
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Diasporaorganisasjonene og fredsbygging

Brkic, Dzenana
Master thesis
View/Open
The file is restricted (More info)
dzenana.brkic.pdf (1.048Mb)
Year
2012
Permanent link
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-31820

Metadata
Show metadata
Appears in the following Collection
  • Institutt for statsvitenskap [3360]
Abstract
Mens det foregikk en styrking av demokratiske prinsipper og verdien av frihet fikk stor betydning over hele det europeiske kontinentet, ble virkeligheten i Bosnia-Hercegovina preget av tragisk krigføring både mot landet og dets innbyggere. Hovedstaden Sarajevo, et multikulturelt prakteksempel, ofte kalt Europas Jerusalem i positiv forstand, ble offer for den lengste beleiringen i Europas moderne historie. Krigen, som ble avsluttet med undertegnelsen av Dayton-avtalen i 1995, etterlot et segregert samfunn med mange dype sår og arr blant befolkningen. Ved siden av utfordringene i et transisjonssamfunn med knust økonomi, manglende virkningsfulle demokratiske institusjoner og med en grunnlov som minner om apartheid, er Bosnia-Hercegovina’s tøffeste utfordring å gjenoppbygge fred og tillit i befolkningen. Seksten år etter krigen ser en bærekraftig og omfattende fredsbygging fremdeles ut til å være landets tøffeste utfordring, noe som forsinker integreringsprosessen med Europa, samt landets økonomisk vekst.

Mer enn en million bosniere flyktet eller ble fordrevet fra sitt hjemland under krigen og startet sine nye liv i andre land. De ble etterfulgt av tusenvis andre som forlot Bosnia etter at krigen var over på grunn av økonomiske vansker. I de fleste land med bosnisk diaspora er det kjent at de er godt integrerte innbyggere med solid utdanningsbakgrunn. Det er spesielt de bosniske diasporasamfunn i Skandinavia som har blitt betegnet som ”bosnisk utenlands suksess”. De har formet organisasjoner med akkurat de formål å fremme og beskytte Bosnia- Hercegovina’s multikulturalisme og demokratiske verdier.

Deres økonomiske bidrag til landet anses som enorm. Men hva er deres bidrag til fredsbyggingen i opprinnelseslandet? Har deres erfaringer av å bo i et demokratisk, pluralistisk, tolerant og godt organisert stat som eksempelvis Norge inspirert dem til aktivt å bidra i utbyggingen av fred og demokrati i Bosnia-Hercegovina, og på hvilken måte har de bidratt?

Dette er noen av spørsmålene som vil diskuteres i denne avhandlingen. Med transnasjonalisme som det teoretiske rammeverket kommer det til å bli vurdert hvilken betydning nettopp bosniske diasporaorganisasjoner, og da særlig organisasjoner som inkluderer alle bosniere i Norge tross etnisk eller religiøs tilhørighet, har hatt i den utfordrende – men håpefulle veien mot en stabil fred i Bosnia-Hercegovina.
 
Responsible for this website 
University of Oslo Library


Contact Us 
duo-hjelp@ub.uio.no


Privacy policy
 

 

For students / employeesSubmit master thesisAccess to restricted material

Browse

All of DUOCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitles

For library staff

Login
RSS Feeds
 
Responsible for this website 
University of Oslo Library


Contact Us 
duo-hjelp@ub.uio.no


Privacy policy