Abstract
Oppgaven tar for seg reorganiseringen i Løten kommune. Løten er et interessant case . I 1991 overlevde den så vidt en kommunesammenslåingsprosess med Hamar og Vang på Hedemarken. Fra 1992-1994, byttet man ut hovedutvalgsmodellen med en mer moderne funksjonsmodell. Begge disse modellene var lansert av Kommunenes Sentralforbund (KS). KS er en sentral normativ kraft i norske kommuners omgivelser. I 1997 kåret KS Løten til årets kommune med bakgrunn i den vellykkede reorganiseringen. Løten gikk m.a.o. fra eksistensiell krise til foregangskommune, i løpet av noen år på 90-tallet.
Følgende problemstilling søkes belyst i denne studien:
Hva kjennetegnet reorganiseringsprosessen i Løten, mht. den søkingen etter alternative organisasjonsløsninger, som førte frem til valget av funksjonsmodellen.
For å analysere problemstillingen, tas det utgangspunkt i instrumentelle og institusjonelle perspektiver på reorganisering i offentlige organisasjoner. Kunnskapsgrunnlaget er ervervet gjennom hovedfagskursene STV-701, STV-705 og STV- 707.
Det instrumentelle perspektivet, der valg av organisasjonsstruktur sees som et rasjonelt svar på organisatoriske problemer, har en sterk stilling som norm for det politiske og økonomiske liv (Brunsson og Olsen, 1990). Jeg vil i denne studien utfordre denne tankegangen, og således nyansere forestillingen om hva som ligger til grunn for at visse organisasjonsløsninger velges fremfor andre.
En alternativ teoretisk antakelse, bygger på at grunnleggende og dominerende institusjonelle normer og verdier, legger føringer på valg av organisasjonstruktur i reorganiseringsprosesser. Spørsmålet blir således hvordan kommunale lederes valgmuligheter påvirkes av at kommuner oppfattes som institusjoner snarer enn instrumenter, og av at de har omgivelser som også er institusjonaliserte (ibid.).
En tredje tilnærming til problemstillingen, reiser spørsmål omkring betydningen av ressursproblemer (økonomi, tid, kunnskap osv.) for søking etter, og valg av struktur. Dette er en variant av instrumentell teori, utviklet gjennom arbeidene til James March og Herbert Simon.
Metoden for oppgaven er en singel casestudie. En såkalt kvalitativ metode. Delvis strukturerte intervjuer, telefonintervju, saksdokumenter, notater, rapporter og avisartikler har utgjort de empiriske kildene.
Det trekkes ikke bombastiske konklusjoner i denne studien. Det er ikke et enten eller, men snarere både og. Det rasjonelle perspektivet forklarer bare i begrenset grad prosessen i Løten. Mest mht. prosessorganisering og gjennomføring. Begrensede ressurser, ga en sterkt avgrenset søkeprosess, og satisfiering fremfor optimalisering.
Hva gjelder det institusjonelle perspektivet, så fokuseres det på Løtens legitimitetsbehov og påvirkningen fra tunge myter og autoritative kilder i omgivelsene. Særlig KS spiller inn, og jeg argumenterer for at reorganiseringen i Løten var en isomorfiprosess der man imiterte prinsippene i funksjonsmodellen.