Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:13:17Z
dc.date.available2013-03-12T09:13:17Z
dc.date.issued2000en_US
dc.date.submitted2002-10-01en_US
dc.identifier.citationIndset, Marthe. Subsidiaritetsprinsippet i EU etter Traktatkonferansen av 1996. Hovedoppgave, University of Oslo, 2000en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/13244
dc.description.abstractOppgaven handler om subsidiaritetsprinsippet i EU. Nærmere bestemt er det som undersøkes subsidiaritetsprinsippets innhold, anvendelser og funksjoner etter traktatrevideringen av 1996/97. Dette ble gjort ved å undersøke subsidiaritetsprinsippet i to sammenhenger: For det første ble det foretatt en idéanalyse av subsidiaritetsprinsippet slik det er nedfelt i Amsterdamtraktaten. Dette innebar å analysere de formuleringene som benyttes for å uttrykke prinsippet, samt nær tilknyttede prinsipper. For det andre ble subsidiaritetsprinsippet undersøkt slik det har blitt framstilt og praktisert i den institusjonelle debatten samt den politiske og rettslige virksomheten i EU etter IGC-96. Subsidiaritet handler om hvordan fordele beslutningsmyndighet mellom visse enheter, hva som kan være det ´best egnede´ beslutningsnivå for ulike politiske saksområder, og hvordan denne forestillingen av ´beste egnethet´ skal forstås og operasjonaliseres. Oppgaven undersøker hvordan subsidiaritetsprinsippet i EU tilkjennegir slike bestrebelser. Ordet subsidiaritet stammer opprinnelig fra katolsk tenkning, men ordets mening er vesentlig eldre. Imidlertid kan subsidiaritet gis ulike presiseringer ut fra ulike typer idéhistorisk tenkning og historiske bruksmåter. I EU-sammenheng er det vanlig å vise til at idéen subsidiaritet kom til uttrykk i Enhetsakten av 1986 i forbindelse med miljøpolitikk. Men subsidiaritetsprinsippet ble ikke et eksplisitt traktatfestet prinsipp før med Unionstraktaten av 1992. I Unionstraktaten er prinsippet gitt en definisjon i artikkel 3b EU, og omtalt i mer prinsipielle termer i forordet og artikkel A og B EF. Med Amsterdamtraktaten av 1997 og inkorporeringen av en Protokoll om anvendelsen av subsidiaritetsprinsippet og proporsjonalitetsprinsippet, er subsidiaritet blitt et av de hyppigst nevnte begreper i EUs traktatverk. Med protokollen ble også prinsippets anvendelsesmåte operasjonalisert og ´grunnlovsfestet´ i traktats form. Hensikten med studien var å utlede teser om hvilken rolle og hvilket innhold Amsterdam-subsidiaritet har i den politiske og rettslige organiseringen av EU med integrasjonsprosessens karakter som premiss. Følgelig har det også vært et siktemål å belyse sammenhengen mellom integrasjonsprosessens karakter og Amsterdam-subsidiaritet. Studien bygger på to typer forforståelser knyttet til teori. For det første ble det antatt en sammenheng mellom integrasjonsprosessens karakter og Amsterdam-subsidiaritet. Følgelig har det vært viktig å belyse integrasjonsprosessen og dens betydning for subsidiaritetsprinsippet. I denne delen av analysen ble det gjort bruk av visse teoretiske grunnbegreper, framfor integrasjonsteorier. For det andre, for virkelig å kunne identifisere og forstå Amsterdam-subsidiaritetens innhold ble prinsippet plassert i en idéhistorisk sammenheng. Det ble følgelig forventet å finne elementer fra ulike subsidiaritetsteorier i Amsterdam-subsidiaritet. Studien har avdekket at Amsterdam-subsidiaritet, altså subsidiaritetsprinsippet slik det er nedfelt i Amsterdamtraktaten, rommer enkelte uløste indre spenninger. Samtidig er det registrert en viss endring i aktørenes holdninger til prinsippets innhold, noe som kan bidra til at disse spenningene, om ikke løses, så i hvertfall mykes opp. Aktørene har i denne analysen vært enkelte av EUs institusjoner: Det europeiske råd, Unionsrådet, Kommisjonen, EU-domstolen og Regionkomitéen. Det er ikke funnet noen indisier på at subsidiaritetsprinsippets konføderale idé mister betydning i EU-sammenheng. Tvert imot ser det ut for at denne idéen og rollen ligger som premiss for at subsidiaritetsprinsippet kan nyanseres og problematiseres videre inn i sekundærlovgivningen. Andre betydninger og anvendelser blir dermed supplerende. Den institusjonelle debatten dreier seg om nettopp dette, hvordan subsidiaritet kan tilpasses EUs sekundærlovgivning. Studien går nærmere inn på hvilke andre betydninger og anvendelser som ser ut for å vokse fram i tilknytning til EUs subsidiaritetspraksis og hvilke anvendelser som er mer uforenelige med integrasjonsprosessens karakter.nor
dc.language.isonoben_US
dc.subjecthovedoppgave statsvitenskapen_US
dc.titleSubsidiaritetsprinsippet i EU etter Traktatkonferansen av 1996en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2003-07-04en_US
dc.creator.authorIndset, Martheen_US
dc.subject.nsiVDP::240en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Indset, Marthe&rft.title=Subsidiaritetsprinsippet i EU etter Traktatkonferansen av 1996&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2000&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-38179
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo1446en_US
dc.contributor.supervisorKnut Midgaarden_US
dc.identifier.bibsys000979554en_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata