Abstract
Denne studien er en del av ARENA-programmets studentprosjekt. ARENA (Advanced Research on the Europeanization of the Nation-State) er et forskningsprosjekt som studerer hvordan europeisk integrasjon påvirker nasjonalstatene. Min interesse for dette forskningsfeltet er derfor bakgrunnen for tema og problemstilling. Studien søker å belyse implementeringen av EU-direktiv i Norge. Postdirektivet er valgt som empirisk case.
Min problemstilling for studien er følgende:
Hva kjennetegner og forklarer implementering av EU-direktiv i Norge
Case for studien er implementering av postdirektivet. Postdirektivet ble vedtatt i EU 15 Desember 1997. Direktivet ble implementert i norsk lov våren 1999. På bakgrunn av det empiriske caset søkte jeg svar på følgende spørsmål:
Hva karakteriserte møtet mellom postdirektivet og den norske postsektoren?
Hvilke faktorer forklarer om dette møtet var preget av konflikt eller harmoni?
Det er tre forklaringsfaktorer for studien som har grunnlag i teori. For det første tar jeg utgangspunkt i et makro-perspektiv som vektklegger organisasjoners omgivelser. Tankegangen er at organisasjoner tilpasser seg de tekniske og institusjonelle omgivelsene for å ha legitimitet og støtte. Det forventes her at aktørene i den norske postsektoren vil tilpasse seg omgivelsene automatisk.
For det andre tar jeg utgangspunkt i et mikro-perspektiv. Det er en interessebasert tankegang som her legges til grunn. Det forventes at et direktiv fra EU gir rom for frihetsgrader for nasjonalstaten i henhold til tolkning av bestemmelsene og tilpasning av direktivet til nasjonal politikk og lov. Dette medfører at de berørte aktørene vil ha interesser av å hevde seg i en slik prosess. De men mest ressurser å sette bak sine interesser vil vinne frem i beslutningsprosessen.
Til slutt bruker jeg et meso-perspektiv som forklaringsfaktor. Dette innebærer at institusjonell teori legges til grunn. Tankegangen er at et direktiv kan implementeres effektivt hvis det er i tråd med "logic of appropriateness" på nasjonalt plan. Hvis det bryter med nasjonal identitet vil ineffektiv implementering være tilfelle.
Hovedkonklusjonen i denne studien er at møte mellom postdirektivet og den norske postsektoren var relativt harmonisk uten dypgående konflikt. Dette er i og for seg overraskende siden det i utgangspunktet kunne forventes at møtet mellom postdirektivet og en 350 år gammel monopolbedrift som Posten ville være mer konfliktfylt. I tillegg har postsektoren tradisjonelt blitt sett på som et viktig distriktspolitisk virkemiddel.
Spørsmålet er hvordan man skal forklare denne konklusjonen. Jeg tror at den viktigste forklaringen er tilpasning til de tekniske og institusjonelle omgivelsene. Denne tilpasningen startet før direktivet ble vedtatt i EU slik at postdirektivet og de prinsippene som ligger til grunn ikke kommer som noen overraskelse på den norske postsektoren. Dette er tilpasning både i forhold til det eksisterende regelverk og hvordan aktørene oppfatter hva som er legitime organisasjonsformer.
Den konflikt som er til stede i forhold til implementeringen av postdirektivet er i forhold til hvordan bestemmelsene i direktivet skal tolkes og SD sitt lovforslag om innarbeidelse av direktivet. De involverte aktørene markerer seg relativt sterkt i denne prosessen og det er tydelig at det er ting å vinne i denne fasen. Dette styrker min antakelse om at implementeringen av EU-direktiver kan gi rom for frihetsgrader for nasjonalstaten. Det er tydelig at det er tolkningsmuligheter i forhold til hvordan bestemmelsene i et direktiv skal forstås, i tillegg til at et direktiv gir frihetsgrader for utformingen av det nasjonale regelverket så lenge ikke dette bryter med prinsippene i direktivet. Dette synes å være særlig relevant i forhold til et direktiv som postdirektivet der det settes begrensninger for statsmonopolet og åpnes for liberalisering. Direktivet setter grenser for eneretten, men tillater full liberalisering. Dette gjør at når et slikt direktiv skal implementeres åpnes det for frihetsgrader for nasjonalstaten og involverte aktører.