Abstract
"NYFUNKSJONALISTISK INTEGRASJONSTEORI I LYS AV UTVIKLINGEN I DET ATLANTISKE SAMARBEIDET
I denne oppgaven analyseres forholdet mellom utviklingen av nyfunksjonlistisk integrasjonsteori slik den formuleres av Ernst Haas og utviklingen av integrasjon som politisk, økonomisk og sosialt fenomen.
Ernst Haas har utformet sine integrasjonsteoretiske modeller i flere varianter. Den første modellen, framstilt i boken "The Uniting of Europe" (Haas 1958), bygger direkte på en analyse av regional integrasjon innenfor rammen av det Europeiske Kull- og Stål Fellesskapet (EKSF). Haas vektlegger her betydningen av sektorintegrasjonens innebygde dynamikk. Haas postulerer at integrasjonsprosessen automatisk vil utvikle seg i retning av et politisk fellesskap gjennom en dynamisk spill-over mekanisme.
Haas andre modell, framstilt i boken "Beyond the Nation State" (Haas 1964), er en generell tilnærming til integrasjon. Haas bygger sin modell på en analyse av International Labour Organization (ILO). Modellen kjennetegnes av en åpen målformulering, og har en nøytral tilnærming til integrasjon. Modellen vektlegger betydningene av aktørenes interessepersepsjon for den videre utviklingen av integrasjonsprosessen.
I artikkelen "The Uniting of Europe and the Uniting of Latin America" (Haas 1964) reviderer Haas sin opprinnelige modell fra 1958. Han konkluderer med at teorien på avgjørende punkter ikke holder mål, og forsøker å bedre teoriens prediktive kraft ved å innføre to nye mellomliggende variable i modellen.
I sin siste artikkel om integrasjonsteori "The Study of Regional Integration: reflections on the Joy and Aguish of Pretheorizing" (Haas 1971) tar Haas et oppgjør med den eksisterende integrasjonsteorien. Han forkaster det som er skrevet innenfor emnet under henvisning til at det kun er å betrakte som "preteorier" eller "empiriske generaliseringer' som ikke kan anvendes i en fruktbar analyse av integrasjon. I denne artikkelen tar Haas avstand fra regional integrasjon på et normativt grunnlag, fordi det etter hans mening vil medføre et økt konfliktpotensiale på globalt plan.
Oppgaven tar utgangspunkt i tre hypoteser. Den første hypotese er at nyfunksjonalistisk integrasjonsteori har hatt et klart normativt utgangspunkt. Denne hypotesen blir delvis styrket. En nærmere analyse av nyfunksjonlistisk integrasjonsteori viser at det i særlig grad er de nyfunksjonlistiske modellene som bygger på analyse av den regionale integrasjonsprosessen i Vest-Europa som har hatt et normativt utgangspunkt.
Den andre hypotese er at selv om nyfunksjonalistisk integrasjonsteori baserer seg på et hypotesegenererende case-studie av den vesteuropeiske integrasjons-prosessen, så kan utviklingen av nyfunksjonalistisk teori bare delvis forklares under henvisning til den faktiske utviklingen i den vest-europeisk integrasjonsprosessen. Denne hypotesen blir bekreftet gjennom en analyse av utviklingen i De Europeiske Fellesskap og utviklingen av nyfunksjonalistisk integrasjonsteori, som viser at det ikke finnes en entydig sammenheng mellom teoretisk og empirisk utvikling. Den andre hypotesen blir likeledes bekreftet.
Den tredje hypotese er at det er en sammenheng mellom utviklingen av nyfunksjonalistiske integrasjonsteori og utviklingen av det atlantiske forholdet. Det påvises en sammenheng mellom utviklingen av det atlantiske forholdet og utviklingen av nyfunksjonalistisk integrasjonsteori. Den tredje hypotesen blir dermed også styrket.
I slutten av oppgaven diskuteres noen nyere tilnærminger til regional integrasjon som analyserer utviklingen i Det Europeiske Fellesskap etter 1985. Noen av disse har tatt direkte utgangspunkt i nyfunksjonalistisk integrasjonsteori, mens andre er skrevet i direkte opposisjon til nyfunksjonalistisk integrasjonsteori. Konklusjonen av denne gjennomgangen er at nyfunksjonalistisk integrasjons-teori på mange måter fremdeles vil kunne danne et godt utgangspunkt for en partiell analyse av regional integrasjon.