Abstract
Denne oppgaven tar for seg NAV-partnerskapet. Studien er en kvantitativ analyse av innholdet i samarbeidsavtalene som ligger til grunn for dette partnerskapet. Som følge av NAV-reformen ble det opprettet NAV-kontorer i alle landet kommuner. Innenfor disse kontorenes vegger skal stat og kommune samarbeide om en felles førstelinjetjeneste til de samlede arbeids- trygde og sosialtjenestene. I forbindelse med dette partnerskapet ble partene stilt relativt fritt til å velge innhold mht. blant annet ledelsesmodell og antall sosiale tjenester som skulle legges til NAV-kontorene. Dette har ført til en stor variasjon i antall sosiale tjenester de ulike NAV-kontorene tilbyr. Denne oppgavens mål er å forklare denne variasjonen, der oppgaven avgrenses til å se variasjonen fra kommunenes ståsted.
For å finne frem til sentrale forklaringer anvender denne oppgaven det instrumentelle perspektivet. På bakgrunn av perspektivet tar oppgaven utgangspunkt i tre hovedtyper av forklaring. Disse er: ”Formell organisering og kapasitet”, ”ulike interesser” og ”trekk ved omgivelsene.” Med utgangspunkt i disse hovedtypene av forklaringer stipuleres hypoteser, som avslutningsvis i oppgaven testes ut ved hjelp av sekvensielle regresjonsanalyser.