Abstract
Oppgaven tar for seg reorganisering av Lillehammer kommunes administrasjon. Dette prosjektet ble påbegynt i 2001, og ble fullført ved årsskiftet 2002/2003. Denne reorganiseringen innfører en flat struktur og resultatenheter i kommunen. Dette er en løsning som har vist seg å ha stor gjennomslagskraft i norske kommuner de senere år. Samtidig er mange av disse løsningene like de anbefalinger som i flere år har kommet fra det såkalte New Public Management(NPM) begrepet. Det som her gjøres er å se på hvorfor Lillehammer kommune velger å reorganisere og hvorfor de aktuelle løsningene blir valgt. Dette gjøres med det utgangspunkt at Lillehammer, siden de innfører løsninger som er helt på linje med anbefalinger fra NPM, er en organisasjon som følger organisasjonsmoten og gjerne vil fremstå som moderne. NPM benyttes i denne oppgaven kun som et eksempel på en populær og moderne reformbølge. For å nyansere dette bildet, og holde åpent for andre muligheter benyttes tre forskjellige teorier i en analysa av selve reorganiseringe. Disse tre teoriene er: reorganisering motivert av organisasjonsinterne problemer; reorganisering motivert av problembeskrivelser i omgivelsene og reorganisering som uttrykk for identitetsforvaring.
Selve prosjektet som gjennomføres i Lillehammer kommune er bygget på liknende prosjekter gjennomført i større eller mindre grad i mange andre norske kommuner.
Det viser seg etter analysen i denne oppgaven at man ikke kan avskrive at Lillehammer velger å reorganisere seg ut fra motehensyn, men denne antakelsen og teorien får en sterk utfordrer i teorien om endring motivert av ekte organisasjonsinterne problemer. Det er, ut fra denne oppgaven, ikke mulig å skille mellom disse to teoriene når det gjelder forklaringskraft i denne oppgaven.