Økonomisk boble på Island: animal spirits utemmet? : En analyse av den økonomiske boblen på Island 2003 til 2008

Abstract

Høsten 2008 kollapset Islands økonomi. Dette var konsekvensen av sammenbruddet til tre store banker som hadde en balanse 10 ganger større enn Islands BNP. Den økonomiske krisen var resultatet av at en økonomisk boble sprakk. Denne oppgaven hviler på keynesiansk mikroteori når handlingsvalgene som gjorde at boblen fikk utvikle seg analyseres. Konseptet om animal spirits, psykologiske og sosiale attributter som påvirker vår beslutningstagning, settes i fokus for analysen. Tre elementer av animal spirits brukes for å forstå det som skjedde. De tre er tillit, fortellinger og korrupsjon og usosial opptreden.

Når mennesker har for mye tillit vil det påvirke hvor mye informasjon vi samler, og hvordan vi bruker informasjonen vi har. På Island var det mye tillit, noe som gjorde at mange aktører ble for ukritiske i handlingsvalgene de tok. Dermed gjorde de valg som var med på å skape boblen. Det neste elementet er fortellinger. En forestilling om at Islendingene, grunnet historiske erfaringer og økonomisk liberale reformer, var spesielt godt skikket til forretningsvirksomhet fikk bre om seg. Denne fortellingen gjorde at den økonomiske utviklingen framsto som naturlig og ønskelig, og fremmet dermed handlinger som bygget opp under boblen. Det siste elementet, korrupsjon og usosial opptreden, handler om de lyssky sidene av økonomisk aktivitet. Mye taler for at noen nøkkelaktører maktet å blåse opp de tre bankene for deretter å hente ut verdier. Så lenge boblen utviklet seg bygget denne aktiviteten opp under det positive inntrykket av Islands økonomi, men når boblen sprakk ble smellen desto større.

Det konkluderes med at det høye tillitsnivået gjorde at mange ikke evnet å se systemrisikoen Island var utsatt for. Det var imidlertid store forskjeller mellom forskjellig grupperinger i samfunnet. Gjennom hele bobleperioden var det en utvikling med stadig større forskjeller, både økonomisk og i evne til å prege den offentlige debatten. Det viser seg at en ganske snever økonomisk elite spilte en avgjørende rolle for skape forestillingen om det islandske ”underet”, og at mange av de samme aktørene i sine handlinger befant seg i et juridisk og moralsk grenseland.