Mot en europeisk fellesadministrasjon? : en studie av Statens jernbanetilsyns arbeid med EUs politikk

Abstract

Temaet i denne oppgaven er utviklingen av nye samarbeidsformer for utarbeidelse og implementering av politikk i Europa. Tradisjonelt har internasjonalt samarbeid i Europa vært basert på samarbeid mellom suverene stater; delegater har kommet sammen og forhandlet frem avtaler, som det deretter har vært opp til hvert enkelt land å oppfylle. Flere studier har indikert at dette systemet kan være i endring i retning av en slags europeisk fellesadministrasjon, hvor nasjonale direktorater og tilsyn i økende grad tar del i sektorspesifikt samarbeid med tilsvarende organer i andre land, gjerne under ledelse av Kommisjonen, og ofte intensivert gjennom opprettelsen av spesialiserte byråer på EU-nivå. Siktemålet med denne studien er å belyse denne utviklingen, og jeg gjør det gjennom en case-studie av Statens jernbanetilsyn. Jeg ønsker blant annet å undersøke hvordan og i hvilken grad Jernbanetilsynet inngår i en europeisk fellesadministrasjon på jernbaneområdet, og om det kan oppstå en spenning i tilsynets arbeid som følge av motstridende styringssignaler fra henholdsvis europeisk og nasjonalt nivå. I tillegg til skriftlige kilder som foreliggende studier, lovverk, utredninger, rapporter o.l, baserer jeg meg på informasjon fra semi-strukturerte intervjuer. Det empiriske materialet blir så analysert i henholdsvis et intergovernmentalt og et organisasjonsteoretisk perspektiv.

Av studien fremkommer det at Jernbanetilsynet på den ene siden kan ses som forholdsvis tett integrert i nettverksstrukturer på europeisk nivå (utenfor Samferdselsdepartementets direkte kontroll), tatt i betraktning at tilsynet formelt er en del av den demokratiske styringskjeden i norsk forvaltning, og det faktum at slike administrative nettverk representerer et brudd med alle etablerte tradisjoner for mellomstatlig samarbeid. På den andre siden viser territorielle samarbeidsmønstre, rolleforståelser og lojaliteter seg svært levedyktige og robuste sett i lys av at organisasjonsstrukturelle forhold og funksjonelle behov taler for at EUs institusjoner vil øve betydelig innflytelse på Jernbanetilsynets arbeid.