Abstract
Nye og ustabile demokratier må overvinne mange utfordringer før det nye politiske systemet kan sies å være fullt ut konsolidert.Forholdet mellom den sivile regjeringen og den militære organisasjonen må restruktureres.Denne masteroppgaven undersøker hvorfor og hvordan nye demokratiske regimer fortsetter å basere sin politiske legitimitet på militær makt, og hvordan dette påvirker profesjonalismen innad i militæret.
Tradisjonelle teorier om forholdet mellom sivile og militære myndigheter er basert på vestlige forhold. Hovedargumentet i denne oppgaven er at slike teorier ikke klarer å fange opp hvordan militæret har politisk påvirkningskraft og heller ikke hvordan demokratiske, sivile myndigheter manipulerer militæret i ikke-vestlige samfunnn. Det er nødvendig å anvende en mer kontekst sensitiv tilnærmingsmåte, slik Chabal of Daloz fremsetter i sitt arbeid om afrikansk politikk.
Forholdet mellom sivile myndigheter og militæret i Uganda er valgt som enhet i en case studie for å undersøke hvordan neo-patrimonielle strukturer fortsetter å operere innenfor de formelle statsstrukturene.
Analysen fokuserer på etniske skillelinjer, korrupsjon i militæret og hhvordan militæret brukes for å siker den sittende regjeringen valgseire.
New and unstable democracies have to overcome many challenges before the new political system is fully consolidated. Reconstructing the civil-military relations is a vital part of the democratization process. This paper explores how and why new democratic regimes continue to rely on military power as a source of legitimacy, and how this affects the professionalism of the military organization.
The traditional theories on civil-military relations are based on the western experiences and conceptions of democracy. The main argument of this analysis is that these theories fail to grasp the realties of how the military intervenes in political decision making, and how the military is manipulated by the democratic civilian government in non-western societies. A more context-sensitive approach is advocated by Chabal and Daloz in their works on showing how African politics are based on a different rationality that the Weberian legal-rational, even when there is formal separation between the public and the private.
The civil-military relations of Uganda are chosen as a case study of how patron-client networks continue to operate within formal state structures.
Three aspects of the civil-military relations are singled out for analysis; the ethnic composition of the army, which has reinforced ethnic and regional cleavages, the corruption in the military which serves to maintain political influence and regime support, and the employment of military forces in the electoral process.