Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:09:17Z
dc.date.available2013-03-12T09:09:17Z
dc.date.issued2003en_US
dc.date.submitted2003-06-23en_US
dc.identifier.citationLarsen, Håkon Eilif. Jord- og vannkjemi ved fem felter i Norden. Hovedoppgave, University of Oslo, 2003en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/12715
dc.description.abstractMålet for denne oppgaven er å beskrive de fysiokjemiske egenskapene til fem forsøksfelt i Norden. Oppgaven er en del av et større internasjonalt prosjekt som omhandler naturlig organisk materiale (NOM) i Norden (NOMiNiC-prosjektet). Målet for NOMiNiC-prosjektet var å finne egnede metoder for analyse av NOM og bestemme hvordan forskjeller i klima og nedbørskvalitet påvirker egenskapene til NOM. De fem prøvefeltene ligger i Norge, Sverige og Finland og er svært ulike med hensyn på klima og nedbørskvalitet. To av feltene ligger nær kysten i Norge og særlig det ene har vært utsatt for sur nedbør. Disse feltene mottar også mye nedbør. De tre øvrige feltene ligger i innlandet i Sverige og Finland. Det svenske feltet får lite nedbør og har den laveste belastningen av sur nedbør. De to finske feltene er de mest nedbørsfattige feltene, og særlig Hietajärvi har mottatt lite sur nedbør. Alle feltene er sure, har lyng, barskog og overflatevann i form av bekker eller innsjø. Feltene er etablerte forsøksfelt og det eksisterer derfor en del tidligere forskningsresultater. I alle fem feltene ble det valgt ut et myrplott (histosol) og et mineraljordplott (podsol). Jordprøver ble tatt fra begge plottene i alle feltene. Høsten 1999 og våren 2000 ble det samlet inn nedbør, kronedrypp, jordvæske og overflatevann fra feltene. I feltene ble organisk materiale isolert med omvendt osmose («reverse osmosis» (RO)) fra 500-1100L overflatevann. Dette ble også gjort både høst og vår. Tørrstoff, glødetap, jord-pH og effektiv kationbyttekapasitet ble bestemt i jordprøvene. Vannprøvene ble analysert for pH, ledningsevne, hovedanioner og -kationer, alkalinitet og innhold av organisk stoff (spektrometriske målinger og analyse av total organisk karbon (TOC)). Tetthet, tørrstoff og glødetap til RO-isolatene ble bestemt. Løsninger av RO-isolat ble analysert for løselighet i oktanol og forøvrig de samme parameterne som i vannprøvene. Feltene ble valgt ut slik at opphavsmaterialet for det naturlige organiske materialet skulle være så likt som mulig (jordtyper og biotoper), men med gradienter innen klima og antropogen deposisjon. Plott i histosol og podsol ble valgt fordi disse ville utgjøre et spenn i opphav til organisk materiale. Nedbørsmengden avtar fra vest mot øst, det samme gjør også lengden på vekstsesongen (dager med middeltemperatur over 5ºC). Nedbøren blir mindre sur når man beveger seg nordøst. Variasjonen i podsol-profilene i de fem feltene er relativt små, noe som også gjelder myrene. Resultatene tyder på at myra i Hietajärvi og Skjervatjern er de mest ombrogene, mens myra i Valkea-Kotinen, Svartberget og særlig Birkenes har mer minerogene egenskaper. Feltet i Birkenes bærer preg av flere år med sur nedbør og har lav jord-pH og mye utbyttbart aluminium. Det ble funnet en god korrelasjon mellom effektiv kationbyttekapasitet og innhold av organisk materiale i jordprøvene. Forholdet mellom karbon og nitrogen holder seg relativt høyt ned gjennom podsol-profilene i Birkenes og Skjervatjern, mens det avtar i de øvrige feltene. Et høyt karbon/nitrogen-forhold er et kjennetegn på sur jord. Den spesifikke UV-absorbansen (forholdet mellom absorbans ved 254nm og TOC) indikerer andelen konjugerte dobbeltbindinger i det organiske materialet. Fra nedbør og kronedrypp, ned gjennom jordprofilene og ut overflatevannet øker dette forholdet og andelen konjugerte dobbeltbindinger i det organiske materialet. Dette kommer sannsynligvis av biologisk nedbrytning og fotodegradering. I histosol-profilene holder det organiske materialet seg relativt likt i jordvæska fra 5 og 15cm, mens i podsol-profilene endrer det organiske materialet seg fra O- til E-horisont. Hietajärvi og Birkenes har lavest konsentrasjon av organisk materiale i overflatevannet (cirka 5mgC/L), mens Svartberget har konsentrasjoner opp mot 19mgC/L. Valkea-Kotinen og Svartberget er generelt de mest ionerike feltene, mens Hietajärvi er ionefattig. Tettheten til RO-isolatene er svært forskjellig og ved noen av feltene er det også betydelige forskjeller mellom høst- og vårprøven. Løseligheten i oktanol (Kow) er gjennomsnittlig høyest i RO-isolatene som ble tatt om våren. Dette kommer i stor grad av at Kow er mye høyere i vårprøvene fra Hietajärvi og Skjervatjern, i isolatene fra de tre øvrige feltene er forskjellene mindre og i to av feltene avtar Kow fra høst til vår. Andelen karbon i RO-isolatene er relativt likt både mellom feltene og sesongene, variasjonen i nitrogen-innhold er noe større. Analysene av de oppløste RO-isolatene viser at egenskapene til det organiske materialet ikke endrer seg betydelig gjennom isoleringen. Egenskapene til det naturlige organiske materialet varierer mer mellom feltene enn mellom sesongene.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleJord- og vannkjemi ved fem felter i Nordenen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2003-08-11en_US
dc.creator.authorLarsen, Håkon Eilifen_US
dc.subject.nsiVDP::440en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Larsen, Håkon Eilif&rft.title=Jord- og vannkjemi ved fem felter i Norden&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2003&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-5837en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo12155en_US
dc.contributor.supervisorRolf D. Vogt og Hans Martin Seipen_US
dc.identifier.bibsys031256708en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/12715/1/larsen.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata